Tysdag kveld kom valresultatet for årets skuleval. Over heile landet har elevar ved vidaregåande skule gått til urnene.

Frp susar fram både i Vestland og nasjonalt. Likevel viser skulevalet at det nasjonalt er raudgrønt fleirtal – også blant elevane.

I Bergen er det SV som har størst grunn til å juble, med ein framgang på heile 6,3 prosentpoeng.

På FpU si skulevalvake hadde litt over ti personar møtt opp. Stemninga var svært god, og FpU-arane lova at det blei feiring i kveld.

– Utruleg nervepirrande! At vi har slått Høgre og blitt det nest største partiet nasjonalt, er heilt ubeskriveleg. Det er så bra at unge ønskjer å fortsetje med olje og gass og eigne rettar, seier Martine Baarholm i FpU om resultatet.

– Eg er letta og optimistisk for framtida, seier partifelle Adrian Ekeland.

Han trur klimasaka spesielt har påverka skulevalet i år, og trur at FpU har overtydd i skuledebattane ved å vise at dei vil bruke gulrot i staden for pisk i den grøne omstillinga.

På Høgre hus førte resultatet til jubel, trass i at partiet både nasjonalt, på fylkesnivå og i Bergen har blitt mindre populære blant ungdommen.

– Eg er kjempefornøgd. Det har vore vanskeleg å trene opp debattantar under koronapandemien. Vi har og fokusert på vår eigen politikk, og ikkje å hakke på andre, seier fylkesleiar i Unge Høgre, Oda Sivertsen.

Ungdommane fekk også takk frå statsminister Erna Solberg, som var på Unge Høgre si valvake i Bergen.

– Takk for innsatsen! Eg veit de har gjort mange krevjande debattar, og at vi har mange gode debattantar. De har grunn til å vere nøgde, sa partileiaren til ungdomspartiet.

– Trur du dette er ein peikepinn på valet?

– Det mest interessante er at Frp har gått fram. Det betyr ikkje at dei gjer det like bra i ordinærvalet, men at det er framgang på borgarleg side er bra, seier Solberg til BT.

Ei overrasking på nasjonalt plan er at MDG går tilbake. For fire år sidan fekk dei 6,8 prosent av stemmene, før dei gjekk opp til 10,1 prosent i lokalvalet i 2019.

No, to år seinare er dei nede på 6 prosent.

På førehand var det spådd at ungdommen ville orientere seg meir mot dei grøne partia.

– FNs klimarapport og fokuset som har vore rundt miljø og klima trur eg vil forsterke dei unge si orientering mot det grøne, forklarte instituttdirektør Guro Ødegård ved Nova ved Oslomet, på skulevaldagen måndag.

Skulevalet kan gi oss ein peikepinn på kva vi kan forvente i stortingsvalet om ei knapp veke, men det vil vi først få vite på valdagen 13. september.

Julie Ane Ødegaard Borge ved Raftostiftelsen har skrive doktorgrad om skuleval. Ho trur skulevalet i år har fanga opp polariseringa vi ser elles i samfunnet også – kanskje spesielt rundt klimaspørsmålet.

– Mykje av «det grøne» ser ut til å ha blitt fanga opp av SV, som har ei auke frå 10 til 12 prosent nasjonalt. Dei har hatt ei gradvis auke heilt sidan 2013 då dei låg på 5 prosent. Men vi kan seie at den store mobiliseringa fleire så føre seg på førehand, ikkje har funne stad, seier Borge.

Det at også Frp kan vise til framgang både lokalt og nasjonalt, viser motpolen, forklarer ho.

– Det er ei tydeleggjering av samfunnet og ueinigheitene og dilemmaa rundt klimakrisa, som Frp har fanga opp. Dei går fram, men hadde eit dårleg skuleval i 2017. Tidlegare har dei vore heilt opp mot 25 prosent i skuleval, fortel Borge.

En ny rødgrønn regjering kan sørge for at kontantstøtten skrotes etter valget. Men Senterpartiet sier nei.

Treåringen Kornelius har aldri gått i vanlig barnehage. Han er hjemme med mamma May Lisa Handeland.

Kornelius er det femte barnet i søskenflokken som har det slik.

– For oss har det vært viktig å bruke mye tid sammen. Vi har ikke noe imot barnehagen, men vi trives godt med å ha barna hjemme og er trygge på at det vi gir dem er godt nok, sier Handeland.

Familien har mottatt kontantstøtte for alle fem barna. Det har vært et godt tilskudd til familieøkonomien. Men for May Lisa Handeland handler stønaden om mer enn penger.

– Kontantstøtten signaliserer at det er greit at ikke alle barn må i barnehage når de fyller ett år. Det tenker jeg er veldig viktig.

Venninnen Vibeke Nordås er enig. Selv har hun vært hjemme med seks barn.

– Vi må tørre å stille spørsmål ved om alle barn har det best i barnehagen, sier hun.

Høstens valg kan bli avgjørende for kontantstøtten. Det er i dag flertall på Stortinget for å skrote ordningen. Arbeiderpartiet har gjentatte ganger sagt at de vil ha kontantstøtten bort.

– Vi mener det er viktigere å satse på billigere barnehageplasser. Dessuten er kontantstøtten negativ for likestillingen fordi det ofte er kvinner som velger å være hjemme, sier Lubna Jaffery.

Hun er sosialbyråd og femtekandidat for Arbeiderpartiet i Hordaland.

Arbeiderpartiets mål er å danne regjering med Senterpartiet og SV. Da kan kontaktstøtten skape trøbbel.

For Sps førstekandidat Kjersti Toppe er kontantstøtten en hjertesak som partiet vil kjempe hardt for i en eventuell regjering. Hun mener at kampen for å beholde kontantstøtten har styrket seg i løpet av valgkampen.

– Når jeg er ute og treffer velgere er det mange som ønsker å snakke om dette, sier Toppe.

Lave fødselstall i Norge de siste årene er en av grunnene til at Toppe advarer mot å kutte støtten til småbarnsfamiliene.

– Diskusjonen rundt barnefamiliene har gått feil vei. For mange handler familiepolitikk mer om likestilling enn hva som er bra for barna og foreldrene deres, sier Toppe.

Valgfrihet er et nøkkelord for henne.

– Familier er ulike. Derfor trenger vi også ulike løsninger slik at familiene kan velge det som er best for dem. Uten kontantstøtten blir valgfriheten bare for dem som har god råd og kan velge å være hjemme uansett, sier Toppe.

Arbeiderpartiet, SV og Rødt ønsker å erstatte kontantstøtten med en ventestøtte. Det samme ønsker Høyre. Ventestøtten skal gis til familier som har søkt om, men ikke har fått barnehageplass.

– Vi har rause og gode ordninger for barnefamilier i Norge. Det er opp til hver enkelt familie å avgjøre hva som er best for dem. Men vi mener at ingen skal få penger for ikke å bruke et offentlig gode som barnehagen, sier Lubna Jaffery.

Kjersti Toppe er avvisende til ventestøtten.

– En slik ordning innebærer at staten bestemmer hva som er rett for ditt barn. Det er milevis fra det å ha en valgfrihet for barnefamiliene.

Dersom kontantstøtten forsvinner etter valget, er det holdningen til hjemmeforeldre fembarnsmoren May Lisa Handeland er mest redd for.

– Å velge å være hjemme er stigmatiserende allerede. Mange har fordommer mot at vi tar dette valget. Forsvinner kontantstøtten blir forventningene til at alle barn skal i barnehage enda sterkere, sier hun.

Handeland sin stemme går til MDG.

– For meg er det viktig å stemme på et parti som vil beholde kontantstøtten, sier Handeland.

MDG ønsker å beholde kontantstøtten. Partiet kan bli en mulig samarbeidspartner for Ap etter valget.

Førstekandidat i Hordaland, Arild Hermstad, er litt mindre avvisende til ventestøtten enn det Kjersti Toppe er.

– Den praktiske forskjellen mellom ventestøtten og kontantstøtten er ikke uoverstigelig. Men ventestøtten vil gi familiene mindre mulighet til å bestemme selv. Derfor mener vi at kontantstøtten er et bedre alternativ, sier Hermstad.

Mer fritid og en roligere hverdag i småbarnstilværelsen er årsaken til at MDG fortsatt ønsker kontantstøtte. Samtidig er stønaden ikke øverst på partiets prioriteringsliste.

– Våre hovedkrav handler om klima og natur, men vi vil heller ikke gi fra oss noe før eventuelle forhandlinger etter valget.

Dersom det skulle bli regjeringsforhandlinger på borgerlig side etter valget blir kontantstøtten trolig også et tema. Tidligere i år gikk Høyre inn for å kutte ut stønaden, som er svært viktig for KrF.

– Vi ser at kontantstøtten ikke er holdbar lenger. Familiene skal selv få velge hva de skal gjøre for sine barn, men vi kan ikke betale dem som ikke vil benytte seg av barnehageplass, sier Peter Christian Frølich, som er tredjekandidat for Høyre i Hordaland.

Samtidig understreker han at Høyre har respekt for at kontantstøtten betyr mye for KrF.

– Vi føler et verdimessig fellesskap med dem og har respekt for partiets eierskap til kontantstøtten, sier Frølich.

Både May Lisa Handeland og Vibeke Nordås håper at kontantstøtten overlever et eventuelt regjeringsskifte.

– Da jeg var helt fersk i morsrollen kjente jeg på usikkerhet. Nå føler jeg meg trygg på at det vi har her er like bra som det barnehagen tilbyr, sier Handeland.

Lubna Jaffery, femtekandidat for Ap i Hordaland: – Vi har rause og gode ordninger for barnefamilier i Norge. Det er opp til hver enkelt familie å avgjøre hva som er best for dem. Men vi mener at ingen skal få penger for ikke å bruke et offentlig gode som barnehagen. Nå skal vi vinne valget. Etterpå skal vi forhåpentligvis forhandle om regjering, der kontantstøtten blir et av mange tema.

Peter Christian Frølich, tredjekandidat for Høyre i Hordaland: – Vi ser at kontantstøtten ikke er holdbar lenger. Ordningen har noen negative sider som blant annet virker hemmende for integreringen. Familiene skal selv få velge hva de skal gjøre for sine barn, men vi kan ikke betale dem som ikke vil benytte seg av barnehageplass, sier Frølich.

Silje Hjemdal, andrekandidat for FRP i Hordaland: – Kontantstøtten gir foreldre en valgfrihet og muligheten til å være hjemme sammen med barnet lenger. Den har uheldige utslag knyttet til integrering. Derfor mener Fremskrittspartiet at ordningen må endres. Kontantstøtten bør forbeholdes de som har stått i arbeid og hatt arbeidsinntekt siste 12 måneder før barnets fødsel.

Kjersti Toppe, førstekandidat for Hordaland: – Dette er ikke tiden for å kutte støtten til barnefamiliene. Familier er ulike og derfor bør de ha mulighet til å gjøre ulike valg. Kontantstøtten gjør det mulig å utsette barnehagestarten for de minste barna. Uten en slik støtte blir valgfriheten bare for dem som har god råd og som uansett har økonomi til å veøge utsatt barnehagestart.

Sara Bell, andrekandidat for SV i Hordaland: – SV vil erstatte kontantstøtten med en ventestøtte til de som ikke har fått barnehageplass. Vi vil prioritere å bygge flere barnehageplasser, og innføre løpende opptak. Samtidig vil vi styrke økonomien til barnefamiliene, blant annet med økt barnetrygd og lavere barnehagepris.

Ane Breivik, andrekandidat for Venstre i Hordaland: – Vi vil skrote kontantstøtten og erstatte den med ventestøtte. Venstre vil også gi barnehagegaranti etter endt foreldrepermisjon. Kontantstøtten holder kvinner borte fra arbeidslivet og bidrar til at barn som burde vært i barnehagen, ikke er der. På samfunnsnivå forsterker kontantstøtten forskjeller og begrenser dermed barnas frihet og muligheter i livet.

Astrid Aarhus Byrknes, andrekandidat for KrF i Hordaland: – Dette er ikke tiden for å kutte støtten til barnefamiliene. Både barn og familier er ulike og derfor bør de ha mulighet til å gjøre ulike valg. Kontantstøtten gjør det mulig å utsette barnehagestarten for de minste barna. Uten en slik støtte blir valgfriheten bare for dem som har god råd og kan være hjemme uansett.

Arild Hermstad, førstekandidat i Hordaland: – Småbarnstiden er tøff og det kan være mye som skjer i familien samtidig. Kontantstøtten muligheten til å ha et roligere liv en periode og komme ut av hamsterhjulet. MDG mener at dette er positivt. Det er ikke sikkert at forskjellen mellom kontantstøtte og ventestøtte er uoverstigelig, men ventestøtten gir mindre grad av frihet enn det vi ønsker.

Sofie Marhaug førstekandidat for Rødt i Hordaland.: – Kontantstøtten virker ikke utjevnende. Den er en fattigdomsfelle og en likestillingsfelle. Men Rødt er enig i at spedbarnstiden er verdifull. Derfor vil vi gi ventestøtte til de foreldrene som ikke får tilbud om barnehageplass. Vi vil også utvide foreldrepermisjonen til 52 uker, og omsorgspermisjonen for medforeldre til fire uker.

Dumping av gruvemasser i Førdefjorden har vært en av de store miljøkonfliktene på Vestlandet det siste tiåret, og med en mulig rødgrønn valgseier øyner motstanderne nytt håp om å få stanset sjødeponiet i Sunnfjord.

De mener dumping av gruveavfall vil ødelegge livet og økosystemet i fjorden, noe selskapet Nordic Mining avviser.

Selskapet ønsker å utvinne rutil og granat fra Engebøfjellet.

– Vi er skuffet over at Venstre hittil ikke har klart å stoppe sjødeponi-prosjektene. Dersom saken blir liggende til etter valget, har vi god tro på at SV, MDG og Rødt ville oppfylle sine løfter. De har lagt listen høyt, og vi forventer at de leverer etter valget, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

De tre rødgrønne miljøpartiene har sammen med Venstre en samlet oppslutning på 25,4 prosent på BTs siste landsomfattende meningsmåling.

Gruveprosjektet på Engebøfjellet har fått driftskonsesjon og utslippstillatelse. Motstandernes klager på vedtakene skal avgjøres i departementer som nå er styrt av Venstre-statsråder: næringsminister Iselin Nybø og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

– Vi har samme forventning til en ny regjering som vi har til dagens, og det er at de gir oss medhold i klagene. Prosjektet har gjennomgått så store endringer etter at tillatelsene er gitt at ny behandling er nødvendig. Mange andre land har også sagt nei til sjødeponier og vi forstår naturkrisen mye bedre i dag, sier Gulowsen.

Han tror SV, Rødt og MDG kan få gjennomslag for å stanse sjødeponi i en ny regjering etter valget.

– Vårt inntrykk er at verken Ap eller Sp har noe særlig å tape på å si nei til dette. Her bør miljøpartiene kunne få et billig gjennomslag for å si nei til gammeldagse gruveløsninger, sier Gulowsen.

Anne-Line Thingnes Førsund i Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe kaller det en «skam» at Norge – som et av få land i verden – fortsatt gir tillatelser til sjødeponier av såkalte avgangsmasser fra gruvedrift. Hun er også leder i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane og tidligere SV-politiker.

– Gruvedumping er ikke bare pinlig, men også skadelig for Norge. Det er skadelig for naturen, for folk og næringene vi skal leve av i fremtiden. Det er utrolig at regjeringen ikke har lyttet til rådene fra Havforskningsinstituttet og andre marinfaglige eksperter, sier Førsund, som sier hun har store forventninger til en ny rødgrønn regjering.

– Det er fremdeles fullt mulig å forhindre gruvedumping i Førdefjorden, sier hun.

Miljødirektoratet har uttalt at miljøvirkningene av gruvedrift er store, uansett om man velger å deponere avgangsmassene i sjø eller på land.

– Det er ikke mulig på generelt grunnlag å fastslå hvilken løsning som gir minst miljøulemper, sa Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i 2019.

Naturvernforbundet mener de rødgrønne partiene i en ny regjeringsplattform må fastslå at tillatelsene til dumping i Førdefjorden og Repparfjorden i Troms må inndras og si nei til nye tillatelser.

På spørsmål fra BT om SV kan få større gjennomslag enn det Venstre har fått til i regjering om saken, svarer Lysbakken dette:

– Det håper jeg. Den sittende regjeringen har imidlertid gjort det vanskeligere for alle oss som ikke vil ha gruvedumping ved å gi tillatelser, men vi skal snu alle steiner for å få stoppet prosjektet, sier han.

Lysbakken mener det er grunnlag for ny gjennomgang av sjødeponisaken. Han trekker frem ny informasjon som berører utslippstillatelsen, og at det er lansert gruveplaner på Engebøfjellet uten bruk av sjødeponi.

– Naturvernforbundet sier de forventer at dere leverer om Førdefjorden?

– Det er hyggelig at de heier på oss, men jeg vil minne om at nøkkelen til seier er å legge press på de partiene som hittil har vært for sjødeponier, svarer Lysbakken.

Han sier at SV kommer til å stille krav om forbud mot sjødeponier hvis de skal i regjeringsforhandlinger etter valget.

– Stiller dere et ultimatum i saken?

– Nei, vi begynner ikke forhandlingene før stortingsvalget. Men gruvedumping i sjø er en gammeldags og utdatert praksis. Det finnes måter å utvinne mineraler på som er langt mer skånsom.

Arbeiderpartiet avviser ikke bruk av sjødeponier.

– Det er ingen hemmelighet at det er uenighet om sjødeponi fra gruvedrift i Engebøfjellet internt i Ap. Jeg tilhører fløyen som er kritisk til dumping i fjorden, sier Torbjørn Vereide, førstekandidat i Sogn og Fjordane.

Han tør ikke spå utfallet i eventuelle regjeringsforhandlinger, men er skeptisk til om det er mulig å omgjøre gitte tillatelser i Førdefjorden.

– Jeg mener det må bli dyrere å dumpe gruveavfall i fjorden, og billigere å bruke restmassene. Det bør fases inn en deponiavgift som gjør det mer lønnsomt å utnytte alle ressursene. Det er bra for arbeidsplasser og godt for miljøet, sier Vereide.

Senterpartiet er heller ikke kategorisk imot deponering av gruvemasser i sjø, men skriver i partiprogrammet at det bør utvikles miljøstandarder for deponier i sjø og på land.

Førstekandidat Geir Oldeide for Rødt i Sogn og Fjordane sier partiet går inn for et nasjonalt forbud mot deponering av gruveavfall i fjordene.

– Når det gjelder Førdefjorden er det grunnlag for ny behandling av saken fordi det har skjedd store endringer i prosjektet siden tillatelsen ble gitt. Vi mener derfor at tillatelsen må trekkes tilbake, uttaler Oldeide.

Venstre-politikere har tidligere uttalt til BT at partiet har protestert kraftig mot tillatelsene, men har vært i mindretall.

MDGs nestleder Arild Hermstad svarer dette på utfordringen fra naturvernerne:

– MDG vil stoppe gruvedumpingen i Førdefjorden. Vi nekter å tillate at livet i fjorden drepes gjennom prosjektet til Nordic Mining, og vi mener forurensningstillatelsen bør trekkes tilbake. Dette fordi det er kommet ny informasjon som tilsier at planene om å dumpe giften i fjorden kan unngås ved å bruke mer ressurseffektive løsninger, sier Hermstad, som også er partiets førstekandidat i Hordaland valgkrets.

Administrerende direktør Ivar Fossum i Nordic Mining reagerer på MDG-politikerens bruk av begrepet «gift» om utslipp til Førdefjorden:

– Å kalle den godkjente deponeringen av restmineraler for gift, er useriøst og respektløst. Dette er dessverre typisk for symbolpolitikere, sier han.

Fossum frykter ikke at en ny regjering vil omgjøre tidligere tillatelser. Han tror heller ikke det er mulig.

«Vi har gode lovregulerte prosesser for å gjennomgå og godkjenne nye mineralvirksomheter. Vi har også et velfungerende demokrati og embetsverk som sikrer ryddige prosesser, selv om politikere ofte forsøker å undergrave disse med prinsipielle standpunkter», skriver Fossum i et e-postsvar til BT.

Til SV-leder Lysbakken har Fossum denne meldingen:

– Lysbakken bør heie på oss som etablerer ny, langsiktig industrivirksomhet i Distrikts-Norge med mange nye arbeidsplasser, sier han.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) presenterte tirsdag formiddag hvilke nye nasjonalparker regjeringen ønsker å opprette. Tre av fire foreslåtte områder ligger i Vestland fylke.

Dette er områdene som det nå opprettes full verneprosess for:

– Nasjonalparkstatusen er det gjeveste kvalitetsstempelet vi kan gi et stykke norsk natur. At et område blir nasjonalpark betyr at dette stedet har helt spesielle naturverdier. Dette er særpreget, verdifull og viktig natur som det er viktig at Norge verner og tar vare på for fremtiden, sier Rotevatn.

I tillegg er Sunnmørsalpene i Ørsta kommune på nasjonalpark-listen som Rotevatn lanserer i Bergen tirsdag formiddag. Ålfotbreen som i dag er landskapsvernområde, blir dessuten foreslått som ny nasjonalpark.

Miljødirektoratet får nå i oppgave med å starte opp formelle verneplanprosesser for de nye, foreslåtte nasjonalparkene.

Et vern av Masfjordfjella vil bety slutten for planene om vindkraftutbygging i dette området. Området som nå foreslås vernet ligger vest for E39 gjennom Romarheimsdalen. Selskapet Norsk Vind har innlemmet deler av området i planen om Europas største landbaserte vindkraftprosjekt i Nordhordland.

De planene må selskapet skrinlegge hvis området blir vernet.

– I en nasjonalpark skal det ikke være tekniske inngrep, sier Rotevatn.

Grunneiere har tidligere inngått avtale med vindkraftutbyggeren, og er fortørnet over planene om vern. De har tidligere uttalt til BT at de føler seg overkjørt.

– Vi som ønsker vindkraft trenger visst ikke gå til valgurnene i høst, sa Hans Magne Haukeland, en av grunneierne, til BT tidligere i sommer.

Bergen og Hordaland Turlag og vindkraftmotstanderne i Folk for Fjella har på sin side ivret for vern av disse fjellene.

Statsråd Rotevatn sier at verneprosesser aldri er konfliktfrie.

– Vi har lagt vekt på lokal støtte i vertskommunene og anbefalinger fra Miljødirektoratet i den innledende runden av denne prosessen. Nå skal alle få mulighet til å bli hørt, også grunneiere som ønsker å ytre sin motstand, sier Rotevatn.

Daglig leder Helene Ødven i Bergen og Hordaland Turlag overrakte blomster til statsråden under fremleggelsen av nasjonalpark-planen.

– En gledens dag på vegne av alle som elsker natur og friluftsliv, sier Ødven.

Hun synes det er spesielt viktig at Masfjordfjella er foreslått vernet, siden fjellområdet også er aktuelt for vindkraftutbygging.

Prosjektutvikler Espen Borgir Christophersen i Norsk Vind AS vil foreløpig ikke spekulere i hvilke konsekvenser en nasjonalpark vil få for resten av det gigantiske vindkraftprosjektet som selskapet har planer om i Masfjorden, Alver og Modalen kommuner.

– Vi avventer situasjonen, sier Christophersen til BT.

Han viser til at myndighetene tidligere har vurdert området som egnet for vindkraft.

– Et par år senere vurderer man så å verne området for nye inngrep. Det vil bli interessant å se hvilke vurderinger som legges til grunn, sier Christophersen.

I Bremanger har ordfører Anne Kristin Førde tidligere uttalt seg positivt om nasjonalparkplanene for Hornelen. Da BT fulgte statsråd Rotevatn til toppen av den 860 meter høye Hornelen i Bremanger i sommer, uttalte han at sjøklippen med omliggende fjellområde var en sterk kandidat til å få nasjonalpark-status.

– Det er et spektakulært område, og Hornelens kandidatur ble ikke akkurat svekket etter turopplevelsen jeg hadde til fjelltoppen i sommer. Det taler også for vern at det er gjort store inngrep i omkringliggende områder, sier Rotevatn, og viser blant annet til at det finnes tre vindkraftverk i synsvidden fra toppen av Hornelen.

– Er det tilfeldig at du presenterer denne nyheten seks dager før stortingsvalget?

– Hehe. Det var et passende tidspunkt å komme med forslaget nå, et par måneder etter at vi fikk den faglige anbefalingen fra Miljødirektoratet. Det var ingen grunn til å sitte og ruge på dette i lang tid.

Rotevatn anslår at det vil ta et par år fra verneprosessen nå igangsettes til de nye nasjonalparkene formelt vedtas.

I Øystesefjella, som også ligger an til å få nasjonalparkstatus, har det tidligere vært lansert planer om vannkraftutbygging.

To uker før stortingsvalget i 2017 kunngjorde imidlertid statsminister Erna Solberg at BKK og Øystese Kraft fikk nei til utbyggingsplanene, til stor jubel hos naturvernere og friluftsliv-organisasjoner. Øystesevassdraget fikk deretter varig vern i 2019. Nå kan et over 140 kvadratkilometer stort fjellområde rundt vassdraget få samme status.

– Tap av naturmangfold på grunn av utbygging og inngrep er blant de største utfordringene i verden, men også i Norge tar denne bit for bit-utbyggingen stadig mer natur, sier Rotevatn.

Miljødirektoratet og Statsforvalteren skal nå sammen med kommunene og grunneierorganisasjonene se mer konkret på hvilke arealer som er aktuelle for vern som nasjonalpark eller landskapsvernområde. Den førstnevnte verneformen er strengest.

– Historien har vist at verneprosesser nesten alltid ender opp med nasjonalparker eller andre typer verneområder, sier Rotevatn.

Det skriver Finansdepartementet i en pressemelding tirsdag ettermiddag.

– De økonomiske utsiktene er vesentlig bedret. Fremover bør bankene derfor kunne disponere overskuddsmidler innenfor de ordinære rammene i lovverket, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i meldingen.

Finanstilsynet har pekt på at usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen i Norge og internasjonalt er vesentlig redusert siden januar i år, skriver departementet.

I januar uttalte departementet at norske banker burde være forsiktige med å dele ut utbytte frem til 30. september i år.

«Det er fortsatt usikkerhet knyttet til pandemiens videre forløp og økonomiske virkninger, men Finanstilsynets samlede vurdering er at det ikke er behov for å stille tilsvarende forventninger til bankenes overskuddsdisponering etter 30. september i år. Departementet deler dette synet», heter det i meldingen.

Direktør Erik Johansen for bank og kapitalmarked i Finans Norge kaller grepet viktig.

– En solid norsk banknæring har vært en viktig støttespiller gjennom pandemien. Det at bankenes utbyttebegrensinger nå normaliseres er et viktig grep etter hvert som veksten i økonomien har tatt seg opp igjen og risiko for ytterligere tilbakeslag er redusert, skriver Johansen i en e-post til E24.

En rekke banker har forberedt seg på utdelinger til aksjonærene. I de ti største bankene på Oslo Børs har styret fått fullmakt fra generalforsamlingen til å betale ut til sammen 16 milliarder kroner, viser E24s gjennomgang fra august i år .

DNBs styre hadde da fått grønt lys fra eierne til å betale ut inntil 14 milliarder kroner i utbytte etter september.

Også Sparebank 1 Østlandet er blant bankene som satt deler av utbyttet på vent.

Utbyttet fra banken går til eierne, hvorav rundt halvparten til Sparebankstiftelsen Hedmark som igjen deler ut midler til allmennyttige formål.

Konsernsjef Richard Heiberg sa i august at han ventet at et kundeutbytte på inntil 231 millioner kroner kommer i høst.

BERGENS TIDENDE/E24

14 av de tiltalte skal være til stede under rettssaken, deriblant Salah Abdeslam, som er den eneste gjenlevende angriperen. Rettssaken skal vare helt frem til slutten av mai 2022. 145 dager er satt av til høringer med om lag 330 advokater, 300 overlevende, og vitnemål fra blant annet daværende president François Hollande.

Rettssaken etter de traumatiske jihadistangrepene, som ble planlagt fra Syria, er uten sidestykke i omfang. Rettsdokumentene løper til om lag en million sider i 542 bind, som utgjør om lag 53 hyllemeter.

– Alle har sine egne forventninger, men vi vet at dette er en viktig milepæl for resten av livene våre, sier Arthur Denouveaux.

Han overlevde angrepet på konsertarenaen Bataclan, og leder de overlevendes organisasjon, Life for Paris. Ved siden av Bataclan ble også flere utesteder og et stadion angrepet.

31 år gamle Abdeslam rømte åstedet etter å ha kastet fra seg et belte med selvmordsbombe, som ikke fungerte.

Han ble pågrepet fire måneder senere i hjembyen Brussel. Abdeslam har nektet å samarbeide med etterforskningen i Frankrike, og var stort sett stille under en annen rettssak i Belgia i 2018.

Han påsto da at han «kun stolte på Allah» og mente retten forhåndsdømte ham. Et av rettssakens store spørsmål er hvorvidt Abdeslam kommer til å uttale seg når han skal i retten i januar.

Et annet viktig spørsmål under rettssaken blir hvordan en gruppe jihadister kom seg inn i Frankrike uten å bli oppdaget. Angivelig skal de ha gjemt seg blant de store massene flyktninger fra Islamsk Stat i Syria.

De andre 13 tiltalte som ventes å møte i retten er anklaget for alt fra deltakelse i planleggingen av angrepet og for å ha gitt logistisk støtte til brudd på våpenloven.

Seks av de tiltalte skal dømmes i sitt fravær, hvorav fem antas å være døde. I hovedsak skal disse ha blitt drept i luftangrep i Syria, dette gjelder blant annet de franske brødrene Fabien og Jean-Michel Clain.

Belgiske Abdelhamid Abaaoud, som antas å ha vært hovedmannen bak angrepene, ble drept av fransk politi utenfor Paris fem dager etter angrepene.

Blodbadet i Paris begynte sent på kvelden 13. november, da jihadister sprengte seg selv i luften utenfor nasjonalstadionet Stade de France, der Frankrike spilte landskamp mot Tyskland.

President François Hollande var blant tilskuerne. Kun én person ble drept i dette angrepet, en 63 år gammel portugiser ved navn Manuel Colaco Dias.

En gruppe jihadister, deriblant Abdeslams bror Brahim, begynte deretter å skyte vilt rundt seg fra en bil mot en rekke restauranter i en fasjonabel del av Paris. Det var mange folk på utestedene, og på en uvanlig varm kveld var det mange på uteserveringene. 39 mennesker ble drept i disse angrepene.

Det største angrepet skjedde på konsertarenaen Bataclan. Den amerikanske gruppa Eagles of Death Metal holdt konsert for en fullsatt arena. Tre jihadister, deriblant Abdeslam, stormet inn under låten «Kiss the Devil».

90 personer ble drept og mange flere såret i en voldsomt brutal skytemassakre på Bataclan. De tok også gisler, men disse kom seg senere i sikkerhet. Politiet fikk avsluttet massakren og to av de tre gisseltakerne ble drept.

Hollande erklærte unntakstilstand og stengte grensene. Det var første gang det ble erklært unntakstilstand i Frankrike siden krigen i Algerie på slutten av 1950-tallet. Det var det andre større terrorangrepet i Frankrike på mindre enn et år. Ti måneder tidligere hadde jihadister angrepet redaksjonen til satirebladet Charlie Hebdo i Paris og en jødisk matbutikk i hovedstaden, med tap av til sammen 20 menneskeliv.

Rettssaken ventes også å tydeliggjøre de psykiske sårene til de overlevende, de 350 sårede, og familiene til ofrene. Gjennom fem uker fra 28. september skal de vitne.

– Jeg må være der. Jeg kommer til å lide, men det blir et skritt i riktig retning, sier Cristina Garrido til nyhetsbyrået AFP. Garridos sønn, Juan Alberto, var blant de som ble drept i Bataclan.

– Det jeg vil er at de skal høre om den smerten de etterlot oss med, sier hun fra Madrid.

Advokat Olivia Ronen leder gruppen som forsvarer Abdelsam. Hun vedgår at rettssaken vil bli svært følelsesladd, men legger til at retten må holde dette på avstand hvis de skal kunne overholde rettsstatens prinsipper.

Dommen ventes å bli avsagt 24. og 25. mai neste år.

Den eneste tilsvarende rettssaken i nyere fransk historie er nettopp saken etter Charlie Hebdo-angrepet. Den rettssaken begynte i september 2020. Mens saken var underveis ble Frankrike rystet av andre terrorangrep fra unge jihadister, deriblant det brutale drapet på læreren Samuel Paty og knivangrepet ved en kirke i Nice.

Folk som mister jobben etter å ha vært en del av dansk arbeidsliv lenge, kan få opptil 5000 kroner mer i måneden, ifølge det nye forslaget.

– Det skal gi økt trygghet for dem som blir rammet av arbeidsledighet i en kortere periode, sa statsminister Mette Frederiksen på en pressekonferanse tirsdag.

Unge nyutdannede uten barn kan på sin side ende med opptil 4000 mindre enn dagens sats på 13.815 kroner i måneden.

– De har nettopp fått en god utdannelse. Den skal brukes på arbeidsmarkedet, ikke i ledighetskøen. Kanskje får man ikke drømmejobben med det samme, men det er ikke avgjørende, sier Frederiksen og legger til at målet er å bidra til verdiskapningen.

Målet med den foreslåtte reformen er at flere skal komme i arbeid. Det inkluderer å jobbe for de offentlige ytelsene, dersom man ikke klarer å få en ordinær jobb, ifølge statsministeren.

– Hvis man ikke møter opp om morgenen, så får man ikke ytelsen sin. Det å gå på jobb og forsørge seg selv skal være en avgjørende verdi i Danmark, sier hun.

– I altfor mange år har vi gjort folk en bjørnetjeneste ved ikke å stille krav. Det gjelder blant annet ikke-vestlige kvinner, fortsetter hun.

Reformforslaget legger opp til aktivitetsplikt for «borgere med integreringsbehov». Ifølge forslaget gjelder det både folk som nylig har kommet til Danmark, og de som har mottatt trygd over lang tid.

– Utgangspunktet skal være at man deltar og bidrar i 37 timer i uken om man forsørges av det offentlige, står det i regjeringens utspill.

Fotball: Hendelsene underveis og etter kampen mellom Brasil og Argentina vil gjøre klubber ekstremt nervøse med å slippe spillere til landslag, sier Aston Villa-direktør – Det var kaos. Hva som skjedde i Brasil på søndag var en av de mest ekstraordinære hendelsene jeg har sett på en fotballbane i hele mitt liv, sier Villa-direktør Christian Purslow til BBC . Oppgjøret i den søramerikanske VM-kvalifiseringen ble søndag avbrutt etter bare syv minutter fordi Brasils helsemyndigheter mente det argentinske lagets fire Premier League-spillere brøt karanteneplikten ved å møte opp på stadionet i São Paulo. Både Fifa og Conmebol (Det søramerikanske fotballforbundet) hadde gitt sin godkjenning til at Premier League-proffene Emiliano Martínez, Emiliano Buendia (begge Aston Villa), Cristian Romero og Giovani Lo Celso (begge Tottenham) kunne spille søndagens oppgjør. Men det ville ikke helsetilsynet i Brasil godta. NTB

I forrige uke gjennomførte Brann samtaler internt om hvilke spillere som skulle utgjøre klubbens tre mann store kapteinsgruppe.

Kaptein Daniel Pedersen var en av de tolv som var til stede på det etter hvert grundig omtale nachspielet på Stadion natt til 10. august.

Visekaptein Kristoffer Barmen fikk sparken fra klubben i etterkant.

Siden har debatten gått. BT-kommentator Anders Pamer har vært blant dem som har ment at dansken ikke lenger kan være Branns kaptein. Treneren selv har vært litt avventende.

I treningskampen mot Sogndal lørdag bar Pedersen kapteinsbindet igjen. Med det la Eirik Horneland saken død.

– Daniel er kaptein, og han har med seg Sivert (Heltne Nilsen) og Petter (Strand), sa Horneland etter Branns trening tirsdag.

Det betyr med andre ord at Pedersen og Strand fortsetter i rollene de allerede hadde, som to av tre i Branns kapteinsgruppe, mens Nilsen fyller Barmens tomrom. Nilsen var for øvrig også blant de tolv nachspieldeltakerne.

I etterkant av nachspielet fikk samtlige spillere som var til stede en skriftlig advarsel.

– De har fått sin straff fra klubben. Vi er trygge på at vi nå kan gå videre, vi er trygge på at de har lyst til å være med å bære et tungt lass og bidra positivt i høst, sier treneren.

Horneland vil ikke gå nærmere inn på hva forrige ukes samtaler innebar.

– Vi må få ha en del ting for oss selv. Vi har jobbet oss gjennom alt sammen, og vi ser positivt på det som skal skje i høst. Det er mange som har lyst til å revansjere seg, og mange som har lyst til å vise at de står for noe som supporterne og hele Bergen kan stille seg bak.

Sivert Heltne Nilsen startet på sin andre periode som Brann-spiller i august i år. Han overtok kapteinsbindet da Pedersen ble byttet ut mot Strømsgodset 21. august. Nå har altså treneren besluttet at 29-åringen er tiltenkt en mer permanent rolle som en av lagets ledere.

– Jeg er veldig takknemlig for å være en del av det (kapteinsteamet), sier Nilsen til BT.

Han forteller at beskjeden kom først denne uken. Nå skal han prate med Pedersen og Strand om hvordan oppgaven skal løses i praksis.

– Det er litt opp til hver enkelt hvordan man løser en lederrolle. Man kan ikke gå rundt og være enn annen enn den man er selv. Daniel løser det på sin måte, som jeg synes er god.

– Har du noen umiddelbare tanker om hva en sånn lederrolle vil innebære for deg?

– Det er selvfølgelig å hjelpe laget best mulig og ta poeng, ta tak i ting hvis noe ikke er godt nok, og forsterke det som er bra. Det er det handler om, å skape resultater, sier Nilsen.

Pedersen var for øvrig ikke på Branns trening tirsdag. Han og Runar Hove hadde fri etter å ha tatt koronavaksine dagen før.

Kom, den her ser mye gøyere ut!

Mine to medanmeldere kaster seg av sykkelen og løper ned mot sklien i Løvstakksiden. Minutter seinere har de blitt lei av å skli og vil videre på turen vår.

Muligens beror «å gå lei av» på at de vet at de har en rolle i anmeldelsen, men kanskje skyldes det at lekeplassene er utformet for aktivitet, ikke for lek.

Jeg har hatt med meg barn i seksårsalderen for å se på nye lekeplasser på Laksevåg-siden av Bergen by. Her er det åpnet fire lekeplasser det siste året.

Lekeplassene er tegnet av en gruppe landskapsarkitekter fra Norconsult på oppdrag av Bergen kommune.

I den arkitektoniske kanonen får lekeplasser ikke stor plass, men deres betydning er ikke mindre for det. Lekeplassene kan være et sted som knytter sammen et nabolag, eller de kan stå tomme.

Samfunnets syn på fremtiden gjenspeiles i hvordan vi lager lekeplasser. De er plasser der våre barn, i sikre omgivelser, skal oppdage en utfordrende og mangfoldig verden gjennom lek. Nabolagsfølelse, lek og ønsker om fremtiden samsvarer dog ikke alltid, og der ligger vanskene for både arkitekt og anmelder.

Stort sett mener jeg at Norconsult klarer å løse nabolagsaspektet godt, og de to andre aspektene greit, på tre av lekeplassene.

Solheimsgaten lekeplass er bygget mellom lavblokker og eldresenter. Arkitektene har prøvd få plass til mest mulig på lekeplassen. Et rundt klatrestativ, ballbane, trampoline og en treskulptur.

På bakken er det malt planeter og alfabet, og disse elementene skaper flere soner på plassen.

Det er likevel tydelig at denne plassen er tegnet ovenfra som et plan, og ikke vertikalt som et landskap. Likevel opplever jeg at lekeplassen trekker hele området og nabolaget sammen.

Man kan se for seg at den lange bordrekken kan fungere godt for nabolaget, ikke bare for mobilscrollende foreldre. Mine medanmeldere var mest begeistret over taket og klatretreet ved siden av plassen.

Hvorfor er taket er så lite, og hvorfor har ikke flere lekeplasser i Bergen tak?

På Lien lekeplass står en modell av et tårn som en gang var et landemerke langs Puddefjorden. At man bruker så mye ressurser på en kopi som ikke inneholder noe av det spennende industrielle som originalen en gang hadde, kan man lure på.

Kopien er laget av samme identitetsløse standard lekeplassmaterialer som alt annet på nybygde norske lekeplasser. Det var uansett gøy å se at lekeplassen tiltalte de fleste unge i aldre fra null år til mine seksåringer. Og tårnet trigget umiddelbart mye mer rollelek enn både Solheimsgaten og Løvstakksiden.

Løvstakksiden lekeplass er et mer sørgelig kapitel. Her har man verken klart å lage noe særlig utenom en standard sklie, eller tilført noe som gir nabolagsfølelse. Jeg må likevel rose arkitektene for de bevisste plantevalgene på alle lekeplassene.

Den gjennomtenkte planteringen er kanskje mest tydelig her. Det er plantet både blomster som insektene tiltrekkes av, og spiselige bær til lek og høsting. Jeg gleder meg til å se alle bærbusker, blomster og frukttrær etablere seg, og gi glede til store og små i mange år fremover.

Ved Damsgård hovedgård har arkitektene både fått plass og mulighet å lage noe for alle aldre. Og det har de klart. Her finner man et klatrestativ med både tak og utfordringer for små og store. Her får også ballbanene (både basket og volleyball) stå for seg selv og være et hengested.

Til forskjell fra Solheimsgaten har man klart å skape noen deler av plassen som følger landskap, og det er laget et nytt landskap av betongformer med godt tredekke.

Til tross for tre ganske vellykkede lekeplasser av fire, savner jeg lekenheten og fantasien. Ja, man har laget fine klatrestativer både på Damsgård og Lien, men alt er etter en standard mal om hvordan barn skal klatre og skli.

I Uppsala i Sverige har arkitekter fått frihet til å lage lekeplasser som er miniatyrbyer fra barnefortellinger, sirkus og annet gøy. Lekeplassene kobler fortelling med møbler, bygg og klatre-, snurre- og krypeleker. Materialer og byggemåte er utformet til den enkelte lekeplassen, istedenfor apparater hentet fra katalog. Dette skaper begeistring og lek hos både barn og voksne.

I Bergen ser det ut til at man har begrenset seg til noen få kataloger eller produsenter. At arkitektene har klart å lage noe ganske godt ut fra det grunnlaget er bra.

Jeg skulle likevel ønske å se hva arkitekter og landskapsarkitekter kan lage om de ble løst fra katalogenes håndjern. At også et selvdesignet tårn oppleves og ser ut som alle andre katalogleker, er egentlig bare trist.

Hver gang kultur-
minister Abid Raja (V) setter sine bein i Bergen, følger det penger, godvilje og politisk showmanship med på kjøpet.

Denne gangen kommer det også beinhard kritikk, fra politiske konkurrenter han egentlig burde samarbeide med.

Forrige uke kom Raja med en million kroner i oppstartsmidler og sterk lyst til å få realisert et musikkteater i det såkalte Griegkvartalet til 1,5 milliarder kroner. Av dette skal staten bidra med en halv milliard kroner.

En million kroner er altså peanøtter, men er mest et uttrykk for at regjeringen heier på prosjektet. Overfor BT understreket Raja:

«Jeg har snakket med Bernt Bauge i Harmonien og Olav Munch i Grieghallen – og har lovet dem at vi skal finne en løsning».

To han ikke valgte å snakke med under besøket, var fylkesordfører Jon Askeland (Sp) i Vestland fylke, og byrådsleder Roger Valhammer (Ap) i Bergen.

Dette er disse to som i Rajas plan skal bidra med to tredeler av byggesummen: 500 millioner kroner på hver av dem, til sammen en milliard kommunale og fylkeskommunale kroner.

Askeland reagerer kraftfullt: «Raja sier i realiteten at han tar æren, og kommunen og fylket tar regningen. Dette viser en arrogant stat. Dette kan vi ikke finne oss i».

Det å dele kostnadene til nye, nasjonale kulturbygg likt mellom de tre forvaltningsnivåene, er etablert praksis her i landet.

Delingsprinsippet er sist nedfelt i statsbudsjettet for 2021. Der slås det fast at «hovedregelen er at den maksimale statlige tilskuddsandelen er en tredjedel».

Norske fylker har ikke lov til å kreve inn skatter og avgifter, men lever på overføringer fra staten. Som altså ikke vil bidra med mer enn 33 prosent av regningen for Griegkvartalet.

Ikke rart fylkesordføreren er provosert. Her kommer en statsråd fra Venstre og stjeler godvilje i valgkampinnspurten.

Samtidig legger han igjen en potensiell milliardregning til aktører han ikke har diskutert saken skikkelig med.

Dessuten blir det kanskje en kulturminister fra Askelands eget parti eller fra Ap som skal ta over etter Raja etter stortingsvalget, og får Griegkvartal-saken i fleisen.

Bråket kunne kanskje vært unngått. Med litt mer taktisk finfølelse, kunne Raja ha bygget en sterkere strategisk allianse for Griegkvartalet.

Hadde han brukt en time eller to i samtale med Askeland og Valhammer på forhånd, er det godt mulig de kunne ha rigget en troverdig og samstemt plan for å få det nye musikkteateret realisert.

Saken ville unektelig ha virket mer solid dersom de tre hadde stått sammen på pressefotoene forrige uke, og forsikret bergensere om at dette skal de få til.

Nå er Rajas siste bergensutspill redusert til valgkampstunt og politisk krangel, og det er ikke Griegkvartal-saken tjent med.

Det er likevel grunn til å se på Rajas mange bergensraid det siste året med litt sympati.

Selv om han er politisk uortodoks, er han den første kulturminister på evigheter som åpenbart innser hvor urettferdig prioriteringen av statens kulturmidler i Norge er, til fordel for hovedstaden.

Hans spontane tildelinger av penger til kulturprosjekter i bergensregionen, kan tolkes som et opprør mot den sementerte arrogansen i Kulturdepartementet.

Så den millionen, puslete som den virker, fungerer også som en uærbødig hilsen til departementets legendarisk meningssterke byråkrater.

Fylkene her i landet kommer alltid til å ha trang økonomi, og mindre lyst til å prioritere kostbare kulturbygg foran vei og videregående skole.

Norske kommuner er heller ikke forspent med så fleksible investeringsbudsjetter.

Det Bergen og resten av landet bør håpe på, er at neste kulturminister fortsetter litt i samme ånd som Raja.

Vedkommende bør begynne den tunge prosessen med å fjerne hindrene for at mer penger og arbeidsplasser kan flyte ut av Oslo. Et av dem er tredelingsprinsippet. Ordningen bør erstattes av en mer fleksibel løsning, der staten bidrar med en større andel til nasjonale bygg, som Griegkvartalet.

Dette er langsiktig, krevende arbeid, som krever solide samarbeidsevner. Og kanskje litt mer taktisk kløkt enn det Raja oppviste i Bergen forrige uke.

Bergens Tidendes matskribentbesøkte vår restaurant denne måneden og beskriver vår franske løksuppe som «hårreisende» høyt priset.

At denne kommentaren kommer fra en så kompetent journalist, gjør meg som eier og daglig leder særdeles oppgitt. Hun burde vite bedre.

Kjære matkritiker, da skal jeg forklare deg hva som ligger bak prisen på denne løksuppen.

På Opus 16 har vi gjort et forsøk på å ta hotell- og restaurantfaget tilbake. Vi er så heldige å ha med oss meget kompetente medarbeidere som tidlig og sent gjør alt de kan for å begeistre våre gjester.

På kjøkkenet har vi en sjef som har bakgrunn fra restauranter og hoteller over store deler av verden, og som arbeider langt utover det arbeidsmiljøloven tillater.

På Opus 16 har vi flotte servitører som er glade i sitt yrke og stolt bærer sin uniform. Vi har Pedro fra Portugal, Johannes fra Frankrike og Wibecke fra Norge. Alle sammen lønnet etter en norsk tariff, som langt ifra er noe å leve godt av, over tid.

Tross dette serverer de våre gjester kveld etter kveld fordi de er glade i sitt yrke. Alle sammen utdannet i et utdøende yrke fordi omverdenen ikke verdsetter deres fagfelt og setter pris på den kompetansen de har.

Bak denne løksuppen står også Lina, Zinaida og Indre. Alle sammen godt utdannede, utenlandske renholdere, som klargjør restauranten før service og vasker etter at våre gjester har gått for dagen. De gjør en jobb svært få nordmenn vil ha, også de dessverre underbetalt.

Bak løksuppen står også to eiere som har arbeidet syv dager i uken etter åpningen i 2018 uten at regnskapene har vist riktig farge.

Bak denne løksuppen ligger det også timevis med kraftkoking etter gammel oppskrift, strøm til oppvarming av lokalet, husleie, lys, servietter og mange andre ting jeg nå ikke kommer på i ren irritasjon.

På Opus 16 tar vi ansvar for å tilby ungdommer læreplass på kjøkken, i resepsjon og på konditoriet. Dette for å bygge opp bransjens omdømme og bidra med å utdanne fremtidige medarbeidere. Å bygge bransjens omdømme burde også du bidra til.

Kjære matskribent, en fransk løksuppe koster 185 kroner på Opus 16. Dette gjør den for at våre ansatte skal få en anstendig lønn.

Det er ikke en krone for dyrt. Den burde antakelig koste det dobbelte.