UA-69899946-1
Presidenten
innledet møtet med info om polio: Polio er nå stanset i alle land i Afrika, men to
gjenstår i Asia: Afghanistan og Pakistan. Rotary bidrar i år med 50 mill
dollar, og har forpliktet seg i ny avtale med Gates til samme årlige beløp de
neste tre år. Infrastrukturen som er skap gjennom «Stop polio now» brukles til
å bekjempe Covid 19 både i Asia og Afrika.
3 minutter ved Svein Milford.
Han tok
utgangspunkt i klubb-prosjektet han og Jan Spjeldnæs startet i Rwanda,
potetprosjektet Empowering Women through Agriculture (EWA). Startet med 42
kvinner, nå 126. Prosjektet jobber med lokale pastorer / menigheter som vet
hvor skoen trykker. Nå har de startet et nytt, lite prosjekt med geiter.
Prosjektet er for lite til å bli Rotary-prosjekt, men ta kontakt med Svein
eller Jan dersom noen vil være med å støtte, så får dere fyldig
informasjon. En geit koster 35 USD.
Kveldens tema var: "Etiske dilemma ved livets slutt".
Foredragsholder: overlege på Haraldsplass Diakonale Sykehus, Sebastian von Hofacker. Han er også faglig leder ved stiftelsen Verdighetssenteret.
Hofacker kommer
fra hansabyen Hamburg, men har bodd 20 år i Bergen. Han har samarbeidet med
Bettina og Stein Husebø om palliativ behandling.
Etikk handler om å
gjøre noe bra, om det gode liv, om hva som er rett og galt. Dette kjenner vi
allerede fra Hammurabis lov fra 1700 tallet f.Kr. Videre taler den Hippokratiske
ed, som legene er forpliktet på, om å ta vare på mennesket. Samtidig sier den
at når en person ikke kan hjelpes, skal vedkommende ikke behandles.
I middelalderens
Europa var prestene inne i bildet ved medisinsk behandling. Annerledes i Egypt,
og en så størst medisinsk fremskritt der medisin og religion var adskilt. Etter
hvert ble det økt søkelys på den svake, og på behandling ved livets slutt. Kirken
bidro til vitenskapens fremvekst, bl.a. gav det som resultat et større fokus på
individet.
I forbindelse med andre verdenskrigs Tyskland kom begrepet eutanasi til å stå sentralt, men som skalkeskjul for drap på uskyldige. Etter krigen utviklet den medisinske etikken seg, særlig i USA, under påvirkning av religiøse filosofer. Fire etiske prinsipp vokste fram:
· Autonomi – selvbestemmelse
· Velgjørenhet
· Ikke skade prinsippet
· Rettferdighet – likebehandling
·
(Ærlighet
/ Tillit)
De siste 70 årene
har en usikkerhet vokst fram. Vi vet ikke sikkert når livet begynner / slutter.
Skråsikkerheten er borte når det gjelder å definere når døden inntreffer. Og
etikken endrer seg, avhengig av kultur og religion.
Det etiske dilemmaet er å velge mellom to like ubehagelige alternativ. Det skjer når verdier står mot hverandre, verdier som er utledet av de 4 prinsippene.
Erich Loewy skiller mellom å være i livet, og å ha et liv.
Per Fugelli: ta
vare på flokken din, vi er flokkdyr, det gode liv knyttes til fellesskap.
For at døden skal bli bra (ved sykdom, ikke ulykker) må den planlegges / «orchestreres».
Før i tiden var syk
dom og død en privat, sosial og rituell hendelse. Men er blitt en medisinsk
hendelse, egentlig et medisinsk nederlag.
Det store spørsmålet er: Når er nok nok?
Hvem bestemmer?
Det er en kunst å
snakke om prognosen uten å ta bort håp.
Eksempel 1:
Fireåringen Christina var hjernedød etter jordskreds ulykke. Legene ville la henne dø, men faren gikk rettens vei for å holde henne (kunstig) i live. Han så det som livgivende behandling, legene betraktet henne som død.
Som et resultat
av denne saken ble en etisk veileder utarbeidet.
Eksempel 2:
En afghansk mann,
80 år gammel, hadde et stort slag, var uten tale, verken spiste eller drakk. To
sønner, vokst opp i Bergen i afghansk tradisjon krevde kunstig ernæring utfra
tanken om at Allah bestemmer. Etter gode samtaler kom en fram til å avslutte
behandlingen slik at Allah kunne overta.
I dag gir ny teknologi oss nye etiske dilemma.
Den etiske veilederen tar opp dette: SME-modellen (Modell for systematisk drøfting av etiske dilemma).
· Hva er det etiske dilemma i denne saken?
· Hva er fakta (medisinsk / psykososialt)?
· Hvem er de berørte parter, hva er deres syn og interesser?
· Hvilke etiske prinsipper, dyder og verdier står på spill, hva finnes av lovgivning og retningslinjer?
· Hvilke handlingsalternativ finnes, og med hvilken begrunnelse?
· Hvilken løsning er eventuelt den foretrukne?
Kliniske
etikkomiteer på sykehusnivå kan gi råd, men har ingen besluttende kraft.
Behandling uten
samtykke er et overgrep. Men noen er ikke i stand til å gi samtykke. I Norge er
legen pålagt å spørre pårørende, men de vet ikke alltid hva pasienten ville
ønsket. Oppfordring: snakk med ektemakene om hva de ville ønsket!
Hvilke ønsker en
har ved livets slutt er komplisert og kan endre seg når sykdommen kommer. De
fleste ønsker å dø hjemme, bare 15% gjør det. Det arbeides for å skape
lindrende team i Bergen kommune.
Spørsmålet om
dødshjelp får oppslutning avhengig av hvordan spørsmålet stilles.
Det finnes symptomer som ikke lar seg lindre – når ingen ting annet hjelper kan en behandle slik at pasienten sover inn i døden: lindrende sedering. Det etiske dilemma her er at en tar pasientens bevissthet.
6. januar 2021
Professor Vigdis Vandvik var kveldens foredragsholder og overbeviste om et utfordrende tema. Det nye året er utfordrende på så mange måter. Dagen ble innledet med ny smittetopp i Norge og under møtet tok Trump-tilhengere seg inn i Kongressen i USA.
21. desember 2020
President Terje Steen Edvardsen hilser klubbens medlemmer i forbindelse med julen og avslutning av første semester i rotaryåret. Et speielt halvår som har vist at klubben er i stand til å drive arbeidet også i utfordrende tider!
16. desember 2020
Bergenhus Rotaryklubb avsluttet første halvdel av rotaryåret med et foredrag om bærekraft. Vibeke Koehler er initiativtaker til organisasjonen Bærekraftige liv. Hun holdt et engasjert foredrag og viste at man kan skape et bedre miljø med lokale initiativ.
9. desember 2020
Årets bøker er et tilbakevendende program i klubben. Har vært på planen i desember i mangfoldige år. Vanligvis et møte med stor deltakelse og åpent for ledsagere. Manuela Werler hadde denne gang 40 tilhørere. Hvorav 28 på video og 12 med fysisk fremmøte.
6. desember 2020
På kort varsel tok Asbjørn Ostad over programmet på dette møtet da den oppsatte foredragsholder måtte melde forfall. Møtet ble imidlertid innledet med en trist nyhet! Presidenten kunne informere om at Steinar Kvinnsland var gått bort!
27. november 2020
Professor Rolf Birger Pedersen ved Institutt for Geovitenskap tok oss med på de store dyp i sitt spennende foredrag sist onsdag. Pedersen leder K.G. Jebsen-senter for dyphavsforskning som er tilknyttet Institutt for geovitenskap ved UiB.
18. november 2020
Hovedtema for møtet i Bergenhus var alvorlig nok. Sebastian von Hofacker leder ved Verdighetsenteret i Bergen holdt foredrag om et vanskelig tema. Hele 45 medlemmer og gjester deltok på dette video-møte. Tydeligvis at tema som mange er opptatt av.
11. november 2020
Smittevernreglene som Bergen kommune har innført gjør at klubbmøtene akkurat nå holdes som nettmøter, og det hender at programkomiteen må snu seg fort og gjøre endringer i programmet. Kaye Riguer fra Filipinene ble kveldens overraskende foredragsholder.
4. november 2020
Møtet onsdag 4. november var viet et musikkfelt som ikke har fått så stor oppmerksomhet i programmet vårt tidligere. Organisasasjonen BRAK ble startet opp i 1997. Daglig leder i BRAK - Vegard Moberg - fortalte om organisasjonens tilblivelse og histrorie.
28. oktober 2020
Kveldens foredragsholder i Bergenhus var Kari Hop Skiftesvik. Skiftesvik er tidligere førstebibliotekar på Bergen Bibliotek, og har hatt mange verv i Bergen Venstre og bla vært leder av Bergen Kvinnesaksforening. Glemte pionerkvinner handlet foredraget om