Presidenten innledet møtet med info om polio: Polio er nå stanset i alle land i Afrika, men to gjenstår i Asia: Afghanistan og Pakistan. Rotary bidrar i år med 50 mill dollar, og har forpliktet seg i ny avtale med Gates til samme årlige beløp de neste tre år. Infrastrukturen som er skap gjennom «Stop polio now» brukles til å bekjempe Covid 19 både i Asia og Afrika.

3 minutter ved Svein Milford.

Han tok utgangspunkt i klubb-prosjektet han og Jan Spjeldnæs startet i Rwanda, potetprosjektet Empowering Women through Agriculture (EWA). Startet med 42 kvinner, nå 126. Prosjektet jobber med lokale pastorer / menigheter som vet hvor skoen trykker. Nå har de startet et nytt, lite prosjekt med geiter. Prosjektet er for lite til å bli Rotary-prosjekt, men ta kontakt med Svein eller Jan dersom noen vil være med å støtte, så får dere fyldig informasjon. En geit koster 35 USD.

Kveldens tema var: "Etiske dilemma ved livets slutt". 

Foredragsholder: overlege på Haraldsplass Diakonale Sykehus, Sebastian von Hofacker. Han er også faglig leder ved stiftelsen Verdighetssenteret.

Hofacker kommer fra hansabyen Hamburg, men har bodd 20 år i Bergen. Han har samarbeidet med Bettina og Stein Husebø om palliativ behandling.

Etikk handler om å gjøre noe bra, om det gode liv, om hva som er rett og galt. Dette kjenner vi allerede fra Hammurabis lov fra 1700 tallet f.Kr. Videre taler den Hippokratiske ed, som legene er forpliktet på, om å ta vare på mennesket. Samtidig sier den at når en person ikke kan hjelpes, skal vedkommende ikke behandles.

I middelalderens Europa var prestene inne i bildet ved medisinsk behandling. Annerledes i Egypt, og en så størst medisinsk fremskritt der medisin og religion var adskilt. Etter hvert ble det økt søkelys på den svake, og på behandling ved livets slutt. Kirken bidro til vitenskapens fremvekst, bl.a. gav det som resultat et større fokus på individet.

I forbindelse med andre verdenskrigs Tyskland kom begrepet eutanasi til å stå sentralt, men som skalkeskjul for drap på uskyldige. Etter krigen utviklet den medisinske etikken seg, særlig i USA, under påvirkning av religiøse filosofer. Fire etiske prinsipp vokste fram:

·         Autonomi – selvbestemmelse

·         Velgjørenhet

·         Ikke skade prinsippet

·         Rettferdighet – likebehandling

·       (Ærlighet / Tillit)

De siste 70 årene har en usikkerhet vokst fram. Vi vet ikke sikkert når livet begynner / slutter. Skråsikkerheten er borte når det gjelder å definere når døden inntreffer. Og etikken endrer seg, avhengig av kultur og religion.

Det etiske dilemmaet er å velge mellom to like ubehagelige alternativ. Det skjer når verdier står mot hverandre, verdier som er utledet av de 4 prinsippene.

Erich Loewy skiller mellom å være i livet, og å ha et liv.

Per Fugelli: ta vare på flokken din, vi er flokkdyr, det gode liv knyttes til fellesskap.

For at døden skal bli bra (ved sykdom, ikke ulykker) må den planlegges / «orchestreres».

Før i tiden var syk dom og død en privat, sosial og rituell hendelse. Men er blitt en medisinsk hendelse, egentlig et medisinsk nederlag.

Det store spørsmålet er: Når er nok nok?

Hvem bestemmer?

Det er en kunst å snakke om prognosen uten å ta bort håp.

Eksempel 1:

Fireåringen Christina var hjernedød etter jordskreds ulykke. Legene ville la henne dø, men faren gikk rettens vei for å holde henne (kunstig) i live. Han så det som livgivende behandling, legene betraktet henne som død.

Som et resultat av denne saken ble en etisk veileder utarbeidet.

Eksempel 2:

En afghansk mann, 80 år gammel, hadde et stort slag, var uten tale, verken spiste eller drakk. To sønner, vokst opp i Bergen i afghansk tradisjon krevde kunstig ernæring utfra tanken om at Allah bestemmer. Etter gode samtaler kom en fram til å avslutte behandlingen slik at Allah kunne overta.

I dag gir ny teknologi oss nye etiske dilemma.

Den etiske veilederen tar opp dette: SME-modellen (Modell for systematisk drøfting av etiske dilemma).

·         Hva er det etiske dilemma i denne saken?

·         Hva er fakta (medisinsk / psykososialt)?

·         Hvem er de berørte parter, hva er deres syn og interesser?

·         Hvilke etiske prinsipper, dyder og verdier står på spill, hva finnes av lovgivning og retningslinjer?

·         Hvilke handlingsalternativ finnes, og med hvilken begrunnelse?

·         Hvilken løsning er eventuelt den foretrukne?

Kliniske etikkomiteer på sykehusnivå kan gi råd, men har ingen besluttende kraft.

Behandling uten samtykke er et overgrep. Men noen er ikke i stand til å gi samtykke. I Norge er legen pålagt å spørre pårørende, men de vet ikke alltid hva pasienten ville ønsket. Oppfordring: snakk med ektemakene om hva de ville ønsket!

Hvilke ønsker en har ved livets slutt er komplisert og kan endre seg når sykdommen kommer. De fleste ønsker å dø hjemme, bare 15% gjør det. Det arbeides for å skape lindrende team i Bergen kommune.

Spørsmålet om dødshjelp får oppslutning avhengig av hvordan spørsmålet stilles.

Det finnes symptomer som ikke lar seg lindre – når ingen ting annet hjelper kan en behandle slik at pasienten sover inn i døden: lindrende sedering. Det etiske dilemma her er at en tar pasientens bevissthet.

Publisert av Sigbjørn Haugland 18. november 2020