Odd Dahl - Pioner og vitenskapsmann
Det ble møte i klubben også denne uken, selv om vi igjen måtte ty til video også på dette møtet. Instituttleder Øyvind Frette tok oss gjennom historien til - for mange - en ukjent person som fikk en oppsiktsvekkende internasjonal karriere.

Elisabeth fikk også oppgaven med å presentere Øivind Frette som er professor i optikk og instituttleder ved UiB Institutt for fysikk og teknologi.
Frette har fordypet seg i Odd Dahls historie. Dahl var en eventyrer i sitt liv og sitt virke. Han maktet å bli en anerkjent forsker og ingeniør uten formell utdannelse.
Frette fortalte historien ved å legge inn morsomme episoder/anekdoter fra Dahls liv.
Eventyrer genet slo ut allerede i de første leve år i Drammen der han ble født i 1898. I åtteårsalderen ble han stoppet ute på fjorden i en seiljolle på vei til Amerika!!
I ungdomsårene fikk han utløp for sin eventyrtrang i speideren.

I 1922 ble han ansatt av Roald Amundsen og ble med på Maudekspedisjonen i Nordishavet. Han skulle jobbe som flyver, fotograf og mekaniker. Flyet de hadde med havarerte i isen. Han jobbet deretter med observasjoner.
Harald Sverdrup som var ansatt ved The Carnegie Institution i Washington anbefalte han til instituttet etter ekspedisjonen.
Odd Dahl valgte først å dra til Peru og Brasil. En strabasiøs tur som Dahl skrev om i boken - Med muldyr og kano gjennom tropisk Sydamerika.
På Carnegie fikk han oppgaver med å konstruere kortbølgeutstyr for radiosamband. Siden ble han med på å utvikle apparater for høye spenninger innenfor kjernefysikk.
Sommeren 1928 fikk han permisjon for å dra på tur gjennom Midtøsten og Sibir. Han ville gjerne også bestige Mount Everest, men fikk ikke innreisetillatelse til Nepal.
Tilbake på Instituttet kom han med i arbeidet med å bygge en Tesla-transformator. For dette arbeidet fikk de en pris i 1931 fra American Association for the Advancement og Science.
Deretter bygde Dahl med råd fra oppfinneren Van de Graaf to generatorer til studier av atomkjerner.
Sverdrup var tilbake i Norge og ansatt på CMI i Bergen. Han hadde fulgt med Dahls utvikling og tilbud han fast stilling ved CMI.
I 1938 forslo han sammen med prof. Trumpy og overlege S. Bakke å utvikle et høyspenningsanlegg for strålebehandling ved Haukeland Sykehus. Røde Kors bidro med finansieringen. Dahl bygde en Van de Graaf-akseleator som stod ferdig i 1941 og var i bruk til slutten 1960-årene.
Som forsker på CMI kunne Dahl bestemme sine prosjekter selv.
Gunnar Randers inviterte han med på å bygge tungtvannreaktoren på Kjeller. Den stod ferdig i 1951.

Odd Dahl fikk mange priser i sin karriere: St. Olaf for sin deltagelse i Maud-ekspedisjonen, Æresdoktor ved UiB og Kommandør av St. Olaf i 1952.
Etter Dahl kom tilbake til Norge i 1936 var han fast bosatt i Bergen. Han døde i 1994 nesten 95 år gammel.
Øyvind Frette gav oss et levende bilde av en eventyrlig mann. De medlemmer som ønsker det kan få se og høre et opptak av foredraget. Det finner du her: