Presidenten ønsket som vanlig velkommen! Denne gang til 26 deltagere inkludert foredragsholder Øivind Frette. Innledningsvis refererte president Terje til Rotarys overordnede mål om "Å gagne andre" og leste "Hvis du vil" av Rolf Jacobsen. Det ble en fin overgang til dagens treminutter som Elisabeth Lysebo sto for. Man skulle tro at Terje og Elisabeth hadde planlagt dette. For Elisabeth snakket om frivillighet og hadde i den forbindelse sjekket forskning.no. Her fant hun mye forskning om emnet. Blant annet har man funnet ut at frivillig arbeid gir bedre helse ved  2- 3 timers engasjement i uken. Det kan gi redusert sykdom og en bedre helhetlig helse. Særlig eldre med kroniske sykdommer fikk godt utbytte. Deltagelse i Rotary kan derfor være en sunn beskjeftigelse når vi driver på for "Å gagne andre".

Elisabeth fikk også oppgaven med å presentere Øivind Frette som er professor i optikk  og instituttleder ved UiB  Institutt for fysikk og teknologi.

Frette har fordypet seg i Odd Dahls historie. Dahl var en eventyrer i sitt liv og sitt virke. Han maktet å bli en anerkjent forsker og ingeniør uten formell utdannelse.

Frette fortalte historien ved å legge inn morsomme episoder/anekdoter fra Dahls liv.

Eventyrer genet slo ut allerede i de første leve år i Drammen der han ble født i 1898. I åtteårsalderen ble han stoppet ute på fjorden i en seiljolle på vei til Amerika!!

I ungdomsårene fikk han utløp for sin eventyrtrang i speideren.

I 1921 ble han opptatt på Hærens Flyvevæsens Skole på Kjeller og fikk internasjonalt flysertifikat! Han ble best på kullet.

I 1922 ble han ansatt av Roald Amundsen og ble med på Maudekspedisjonen i Nordishavet. Han skulle jobbe som flyver, fotograf og mekaniker. Flyet de hadde med havarerte i isen. Han jobbet deretter med observasjoner.

Harald Sverdrup som var ansatt ved The Carnegie Institution i Washington anbefalte han til instituttet etter ekspedisjonen.

Odd Dahl valgte først å dra til Peru og Brasil. En strabasiøs tur som Dahl skrev om i boken - Med muldyr og kano gjennom tropisk Sydamerika.

På Carnegie fikk han oppgaver med å konstruere kortbølgeutstyr for radiosamband. Siden ble han med på å utvikle apparater for høye spenninger innenfor kjernefysikk.

Sommeren 1928 fikk han permisjon for å dra på tur gjennom Midtøsten og Sibir. Han ville gjerne også bestige Mount Everest, men fikk ikke innreisetillatelse til Nepal.

Tilbake på Instituttet kom han med i arbeidet med å bygge en Tesla-transformator. For dette arbeidet fikk de en pris i 1931 fra American Association for the Advancement og Science.

Deretter bygde Dahl med råd fra oppfinneren Van de Graaf to generatorer til studier av atomkjerner.

Sverdrup var tilbake i Norge og ansatt på CMI i Bergen. Han hadde fulgt med Dahls utvikling og tilbud han fast stilling ved CMI.

I 1938 forslo han sammen med prof. Trumpy og overlege S. Bakke å utvikle et høyspenningsanlegg for strålebehandling ved Haukeland Sykehus. Røde Kors bidro med finansieringen. Dahl bygde en Van de Graaf-akseleator som stod ferdig i 1941 og var i bruk til slutten 1960-årene.

Som forsker på CMI kunne Dahl bestemme sine prosjekter selv.

Gunnar Randers inviterte han med på å bygge tungtvannreaktoren på Kjeller. Den stod ferdig i 1951.

I 1952 ble han med i planlegging av CERN i Sveits. Han ledet en gruppe i halvdagsstilling. Han sluttet der etter eget ønske. Dahl foretrakk praktiske utfordringer og deltok i utviklingen av Haldenreaktoren og var med å planla solobservatoriet på Harestua og utviklet et system av bøyer for overvåking av Havstrømmer sammen med Ivar Aanderaa. I forhold til klubben er på mange måter ringen sluttet fordi vi har to medlemmer som jobbet/jobber for Aanderaa.

Odd Dahl fikk mange priser i sin karriere: St. Olaf for sin deltagelse i Maud-ekspedisjonen, Æresdoktor ved UiB og Kommandør av St. Olaf  i 1952.

Etter Dahl kom tilbake til Norge i 1936 var han fast bosatt i Bergen. Han døde i 1994  nesten 95 år gammel.

Øyvind Frette gav oss et levende bilde av en eventyrlig mann. De medlemmer som ønsker det kan få se og høre et opptak av foredraget. Det finner du her:

Publisert av Sigbjørn Haugland 3. mars 2021