Møtet i klubben 15.juni ble spesielt begivenhetsrikt. Først fikk vi en oppdatering fra Turid Rekstens siste besøk i andre klubber. Deretter hadde Anders Midtbø en spennende treminutter. Så ble vi godt kjent med Jutta Dierkes gjennom hennes egoforedrag.
Innkommende president
Thomas Thiis ledet møtet og benyttet anledningen til å skaffe seg litt erfaring før han overtar klubbledelsen på neste møte i klubben. Han kunne i tillegg til medlemmene ønske tre gjester velkommen til møtet.
Thomas introduserte Turid Reksten som har gjort det til en god vane å besøke andre klubber når hun er på reise. Denne gang gav hun tilbakemelding fra Oslo Rotaryklubb, landets eldste klubb. Klubben fylte 100 år den 1. juni 2022. Klubben har 170 medlemmer og har lunchmøter som mange av klubbene i Oslo har.
Hun hadde også besøkt Ekeberg Rotaryklubb og overrakte vimpel til innkommende president, som han takket for.
Anders Midttun tok seg av Treminutteren. Han reflekterte over at det på flere studier er kvinnene overrepresentert. Han tok for seg bla medisinstudiet hvor det over 70 % kvinner. Når det gjelder fastleger vil det for eks bety at det for menn kan bli vanskelig å velge en mannlig fastlege. Anders reiste spørsmål om ikke det ville være riktig å gi mannlige søkere kjønnspoeng for å sikre en jevne fordeling mellom kjønnene. Anders var nok i favør av en slik løsning.
Jutta Dierkes ble tatt opp som medlem i klubben i januar 2022 etter en forholdsvis lang reflektantperiode fordi klubben ikke hadde mange fysiske møter pga av Korona.
I hennes egoforedrag fikk vi en gjennomgang og en god oversikt over Juttas oppvekst, familie, skolegang, studier og jobb.
Hun ble født i landsbyen Neubeckum i den Vestlige delen av Tyskland. Vokste opp i en alminnelig familie og hadde to søsken. Jutta var opptatt av musikk, kirkens ungdom og idrett. Fikk spesiell lidenskap for sykling og trakk frem en lang sykkeltur i alpene som en god erfaring.
Etter 13års skolegang i hjembyen ble det ernæringsstudier i Bonn. Bonn var den gang hovedstad i Vest-Tyskland og byen hadde mye besøk av politikere fra hele verden. Hun bodde 50 meter fra Rhinen som skapte flom i leiligheten 3 ganger i studieperioden. Etter hun flyttet fra Bonn har det ikke vært flom der!
Hun avsluttet studiene med å ta en doktorgrad. Hun fikk også et opphold i Jakarta i løpet studiene som var lærerikt og gjorde stort inntrykk.
Så var det ut i arbeidslivet. Første jobb var i et forskningslaboratorium i UNILEVER utenfor Rotterdam. Her var hun i knapt to år.
Neste jobb ble i Magdeburg i den østlige delen av Tyskland. Her jobbet hun med forsking innenfor bla ernæring ved hjerte-karsykdommer og ved nyresykdom.
I 2010 gikk turen til Bergen og Norge. Her flyttet hun som eneforsørger med to barn. Hun fikk jobb som professor i klinisk ernæring ved UiB.
I jobben på UiB liker Jutta godt å undervise studenter og følge
med i hvordan de utvikler seg gjennom studiet. Forskning er fortsatt et
prioritert område i hennes virke. Hun er stolt over resultatene hun har
oppnådd og synes det er morsomt å oppdage nye ting som kan være til
nytte for mennesker. Har fått tildelt mye forskningsmidler fra Trond Mohns stiftelse.
I Bergen har familien funnet seg godt til rette. Hun liker naturen og fjellene. Går mye på tur vinter og sommer. Musikk er fortsatt viktig og hun liker godt at det er et veldig godt klassisk orkester i byen. Hun er hyppig å finne blant publikum på Harmoniens konserter i Grieghallen.
Hun har kjøpt seg hus med en stor hage som var ustelt, men er nå blitt flott i følge fadder Hans-Peter Marti!
Jutta er blitt glad i Bergen og synes byen er verdens vakreste - I solskinn!
Etter egoforedraget ble det som vanlig åpnet for spørsmål. Det ble mange spørsmål.
Blant annet om Kulturforskjeller mellom norsk og tysk skole. Tysk skole er mye tøffere med karakterer fra første trinn kommenterte Jutta.
På spørsmål om forskjeller mellom Øst og Vest i Tyskland svarte Jutta at ved gjenforening var det stor forskjell. For eks begynte barn i Vest i barnehagen ved tre års alder. I Øst startet de når det var ett år og alle kvinner var i arbeid. Gjenforeningen var tøff for Øst-tyskerne. Vest-tyskere ble oppfattet som arrogante.
Det ble også stilt spørsmål om Jutta hadde opplevd noe negativt i Norge sett på bakgrunn at hun var tysk. Jutta har ikke merket noen negative reaksjoner.
Thoma Thiis takket for et godt egoforedrag. Presentasjonen vil være tilgjengelig for medlemmer
her: