Renter, inflasjon og strømsubsidier!
Men før Ola slapp til ønsket 42 deltagere velkommen til Jon Iden som ble
tatt opp som nytt medlem. Å ønske nye medlemmer velkommen er alltid en fin
opplevelse. Erik Lindmo er fadder for Jon. Jon Iden er professor ved NHH ved
instituttet for Strategi og Ledelse.
Vi ønsket også tre gjester velkommen: Kjell Johannessen, Magnus Gabrielsen og Gisle Kvamme.
Kveldens treminutter var ved Helge Hekland som tok
for seg problemet med natur som bygges ned, og hvordan vern om natur kan komme
i konflikt med både utvikling av industri og infrastruktur. Det at klima- og
miljøminister Espen Barth Eide underskrev avtale i Montreal i desember som
forplikter oss til å ta vare på 30% av land og hav frem til 2030 gjør at vi må
tenke nytt. Det er ikke til å komme forbi at det er utbygging av vei og utbygging
av kraft som kanskje er de største synderne når det gjelder nedbygging av
natur. Men utbygging av hyttefelt krever også mye natur. Ifølge NRK er det
500.000 hytter i Norge og det er planer om å bygge like mange i tillegg. Det
vil kreve et areal som tilsvarer 200.000 fotballbaner. Hvordan skal vi løse
dette?
Ola Grytten
startet sitt foredrag med først å se på de globale energiprisene, som er høye
og der mange politikere skylder på krigen i Ukraina. Men de høye prisene oppsto
før krigen, og er redusert litt i det siste, slik at de nå er nesten tilbake på
nivået som van før krigen brøt ut. Mange har prisene i 2020, som var veldig
lave, som referanse. Det er en kjensgjerning at det er mange som sliter med de
høye prisene som er nå – og mange har betalt overpris i tillegg på grunn av
ugunstige strøm avtaler.
Konsumprisindeksen (KPI) og KPI justert for energipriser (KPI-JAE), som viser den underliggende inflasjon, har steget mye. Og det smitter over på varekost som igjen forårsaker prisstigning. Og da kommer underliggende inflasjon haltende etter. Veksten i energiprisene startet første kvartal 2021 mens krigen i Ukraina startet 24. februar 2022. Derfor er det feil å skylde på krigen.
Inflasjon betyr at pengene faller i verdi og man får mindre for pengene mens deflasjon er det motsatte. Blant økonomer mener man at mild inflasjon er bra for økonomien mens deflasjon ikke er bra. Instrumentet som Norges Bank har til å dempe stor prisstigning er å sette opp styringsrenten, men det er viktig at den ikke settes opp for mye slik at man da risikerer deflasjon. Dette er en balansegang Norges Bank er bevisst der man styrer etter et inflasjonsmål på 2%.
Under Corona pandemien var det de som tok til orde for at det var en krise i økonomien. Da fikk vi en redusert vekst og det ble iverksatt mange subsidier. Regjeringen var veldig rundhåndet med penger. Etterspørselen falt og politikerne løste det med å pøse ut penger, som er det eneste virkemiddel politikerne har. Samtidig gjorde pandemien at man fikk en mangel på råvarer og det ble produsert mindre varer. Man kan si at krisen som pandemien skapte førte til en annen krise – man fikk et overheng av penger og en tilbudskrise. Det var mye penger tilgjengelig men mangel på varer – og det fører til prisvekst og inflasjon. Verdien på pengene faller.
Covid pandemien og krigen i Ukraina er helt forskjellige kriser. Pandemien førte til en produksjonskrise og det var mindre tilgang på varer. Krisepakker økte pengemengden mens produksjon stengte ned, og vi har fått et stort inflasjonspress. Resultatet var at KPI begynte å stige voldsomt. Krigen har også bidratt til at man ikke får fatt i varer, men der er mye penger tilgjengelig. Det gjør at prisene stiger – og når inflasjonen biter, biter den mest for vanlige folk. Priser på varer og mat stiger og rentene stiger.
Hva gjør vi så? Subsidier vil føre til at inflasjonen øker enda mer. Vi må gjennom en hestekur. Politikerne må prioritere og valgløfter må faktisk brytes. Man kan ikke bevilge seg ut av en krise, og det tok det dessverre lang tid før man forsto.
Men vi er godt posisjonert i Norge i forhold til mange land. Økte oljeinntekter gjør at man kan redusere bruken av oljefondet – men det kan være en utfordring ikke å bruke disse pengene. Vi ser nå at rentetoppen er nær ved å bli nådd – det blir ikke en stor krise.
Medlemmer som vil studere temaet ytterligere finner presentasjonen
her:
Rune Hansen har forfattet denne teksten.
4. februar 2025
RotaXion i vinden med elever fra Rothaugen!
Dette ble en suveren dag for ca. 20 elever fra Rothaugen skoles Innføringsklasse inkl. et par av deres venner.
22. januar 2025
Sjøforsvaret inn i fremtiden!
President Bjørn Terjesen ønsket en fullsatt sal og foredragsholder Oliver Berdal hjertelig velkommen til møtet.
8. januar 2025
Med komiteenes arbeid i fokus
På årets første møte fortalte klubbens ulike komiteer om sitt arbeide. Bergenhus rotaryklubb er en klubb som har et godt miljø og der det gjøres mye godt arbeid.
16. desember 2024
Adventsamling i Mariakirken
Tradisjonen tro samlet rotaryklubbene i Bergen seg til adventsamling i Mariakirken. Dette er en verdig og flott tradisjon, der prestene Georg Jokstad, Lars Hana og Berit Andersen fra Bergens rotaryklubber hadde ansvaret for programmet.
11. desember 2024
"TRUMP STORMS BACK"
Professor Hilmar Mjelde brukte dette åpningsbilde på sitt foredrag i Bergenhus Rotaryklubb onsdag 11.12.24.
4. desember 2024
Julemøte. En festlig tradisjon i Bergenhus Rotaryklubb!
Julemøte 2024 bekreftet nok en gang at vi lykkes godt med vår ambisjon om å bygge et godt sosialt felleskap i klubben.
27. november 2024
Sparebanken Vest i støtet!
Frank Johannesen, CFO i Sparebanken Vest, informerte oss om bankens positive utvikling, fusjonen med Sparebanken Sør og strategien bak Sparebanken Norge!