Presidenten informerte innledningsvis om siste status for klubblokale etter at vi har fått vite at nåværende klubblokale er solgt og vi må ut innen sommeren. Styret har arbeidet med flere mulige alternative lokaler og har landet på Bergenhus festningsmuseum som er vurdert som det beste alternativet.  De forskjellige alternativenes status har blitt orientert om underveis, og flere har falt fra etter hvert. Det alternativet som nå er valgt fikk god respons fra klubbens medlemmer etter presentasjonen.

Treminutter var ved Elisabeth Muller Lysebo. Elisabeth er opptatt av barns rett til å være barn og ha en trygg oppvekst. Det rører dypt når man hører om barn som lider, slik vi har hørt det i media noen ganger i det siste. Det skal riktignok være en terskel før storsamfunnet griper inn, men vi må huske på at hver måned teller for et barn som er i utvikling. Barn må få være barn og få utvikle seg i trygge rammer. Elisabeth heier på alle lærere, tannleger, sykepleiere o.s.v. som tar affære til barnets beste når de ser omsorgssvikt.

Kveldens hoved foredrag var ved vårt eget medlem Martin William Kulild som er assisterende kommunedirektør i Alver kommune. Martin ga oss en grunnopplæring i kommune denne kvelden – og viste både sterkt engasjement for kommunenes rolle i samfunnet og stolthet av å være en del av denne rollen.  Med referanse til Elisabeths innlegg fortalte Martin at barnevernet er en kjerneoppgave til en kommune.

Før formannskapsloven av 1837 hadde vi kun prestegjeld og kirkesogn. Den rikeste bonden var gjerne kirkeverge og passet på presten.

I 1837 trådte formannskapsloven i kraft og vi fikk 392 geografiske områder og 18 amt. I 1937 hadde vi toppåret i antall kommuner med 747 kommuner. I dag er det 356 kommuner.

De viktige poengene med formannskapsloven var følgende: Lokalt selvstyre, lokal beskatningsrett, fattigkasse skole, kirke.  Fra slutten 1800-tallet kom flere ansvarsområder til: Renovasjonsanlegg og kloakksystem, gassverk, elektrisitetsverk, sporveier, telefonanlegg samt velferdspolitikk innen skole og helse.

I en kommune av i dag har ordføreren ikke instruksjonsrett overfor kommunens direktører. Ordføreren leder kommunemøtene mens kommunedirektøren (som erstatter tidligere rådmann) leder hele administrasjonen. Kommunedirektørens ansvar er å se til at alle vedtak som treffes av folkevalgte organ gjennomføres.

Kommunens ansvar under kommunedirektøren er demokrati utvikling (ivareta demokratiet), tjenesteyting, samfunnsutvikling, myndighetsutøvelse og å være arbeidsgiver (som i seg selv ikke er en myndighetsoppgave). Alle disse ansvarsområdene har underliggende ansvarsområder som er detaljerte. Den som er interesserte i å studere det nærmere kan hente opp Martins presentasjon under fanen presentasjoner og gå dypere inn i materien der.

En kommune finansieres av inntektsskatter, eiendomsskatter (for de kommunene som har det), kommunetilskudd fra statsbudsjettet (som er den største inntektsposten), konsesjonsinntekter (for de som har det) og gebyrer og avgifter (som skal være etter selvkost prinsippet).

Når det gjelder driftsutgifter kunne Martin fortelle at for hans kommune, Alver, går kun 2% til politisk styring, 5% til administrasjon og HR, 9% til teknisk forvalting/drift mens 41% går til oppvekst og 39% går til helse.

Til forskjell fra kommune har fylkeskommunens oppgaver som høyere undervisning (VGS og voksenopplæring), tannhelse, fylkesveier, skoleskyss, trafikksikkerhet, fylkesbiblioteker samt kultur som museer og teater etc.

Avslutningsvis kunne Martin begeistret annonsere at han er glad i kommuner, men også i fylker og i staten som alle gjøre en viktig og nødvendig jobb for samfunnet vårt.

Teksten i dette oppslaget er utarbeidet av Rune Hansen.

Medlemmene kan studere Martins presentasjon her:

Publisert av Sigbjørn Haugland 12. april 2023