Nyhetsdetaljer | Bergenhus Rotaryklubb

Nasjonalbiblioteket, digitalisering av kulturarven

Denne kvelden ble nok et innholdsrikt og interessant møte i lokalene våre på Bergenhus Festningsmuseum. Før dagens tema om Nasjonalbiblioteket og digitaliseringen av kulturarven, var det fire ulike innslag. Nordahl ble gratulert med sine 80 år og mottok Bergenhusvinen. Han takket emosjonelt og fortalte hva vennskapet i klubben betydde for ham, selv om egen møteaktivitet ikke var så høy. Deretter tente presidenten lys for fred og for vennskap og Georg Jokstad ble tatt opp som medlem overført fra Bergen Vest Rotaryklubb. Han har fulgt med klubben fra sidelinjen i noen år, og besøkt en del ganger.

Gunnvi hadde tre-minutter og brukte dem til å sette fokus på familiefortellinger og hvordan det var å stige ned i disse 60 år senere og oppleve og forstå sin fars historier som hvalfanger på Sør-Georgia på slutten av 1920-tallet. En sjøreise i Sør-Amerika fra Santiago de Chile til Buenos Aires, bl.a. via Kapp Horn og Falklandsøyene med pingvin kolonier på flere tusen, aktiverte gode minner om farens store fasinasjon over pingviner. En pingvin suvenir ble naturligvis kjøpt til barnebarn og vist fram. Som eldre må ikke vi undervurdere hva fortellinger kan bety i familien, de kan være som et familie-lim lenge etter at fortelleren er borte.

Hans Peter hadde vært på reise og besøkt Rotary Club București Cișmigiu. Vimpler ble utvekslet.

Dagens tema var Nasjonalbiblioteket og digitaliseringen av kulturarven. Til dette hadde vi fått besøk av 1. amanuensis Frode Lerum Boasson. Presidentene introduserte ham slik for klubben: Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i Nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU i Trondheim. Som forsker er Frode opptatt av litteratur, litteraturhistorie og hvordan litteratur forholder seg til samfunn, idéhistorie, geografi og politikk. Frode leverte i 2015 en PhD-avhandling om Knut Hamsuns forfatterskap, er for tiden med i et forskningsprosjekt kalt IMAGINATION som tar for seg Norsk litteraturhistorie mellom 1814 og 1905 i et geografisk perspektiv og har de seneste årene blitt stadig mer interessert i den storstilte digitaliseringsprosessen ved Nasjonalbiblioteket og hvordan den påvirker vår forståelse av litteratur- og kulturarven, så vel som hva det vil si å forske på denne «arven» i vår tid.

Nasjonalbiblioteket (NB) er en statlig institusjon for innsamling, bevaring og tilgjengeliggjøring av publisert innhold i alle medieformer. Det ble formelt opprettet i 1999, men går tilbake til Universitetsbiblioteket i Oslo fra 1811 og Pliktavleveringsloven fra 1883. Frode tok oss inn i en informasjons-verden trolig få av oss kjenner til omfanget av. Som nasjonalbibliotek har de satt seg som mål å digitalisere alt offentlig tilgjengelig materiale, både bøker (etter den bundne frigivelsesperioden), alle tekster, inkl. reklame, bilder, filmer, radioklipp, musikk, noter, samt digitale nettaviser i fortløpende endring. Ja, hele vår kulturarv skal digitaliseres for å gjøres tilgjengelig for alle, som et tidsbilde av norsk kultur og samfunnsliv og som betydningsfullt kildemateriale til forskning. Til dette kreves et enormt magasin som de har de funnet i de nedlagte hallene etter Norsk Jernverk i Mo i Rana. Dette omfattende prosjektet krever 350 årsverk, og det jobbes på skift fra kl 06.00-01.00

Gjennom denne totale digitale ivaretagelsen åpnes det derved opp for å søke i databaser som trolig ikke finner sitt sidestykke i verden. Frode kunne også vise hvordan alle med norsk IP-adresse kan søke i dette kildemateriale, både om ulike temaer, men også som et snevert dypdykk av mer personlig interesse. Selv kunne kan vise hvordan navnet Boasson framkom i et tidsspenn på 110 år – fra en oldefar sitt doktorgradsarbeid1910 – via søster ved tusenårsskiftet med et engasjement i Natur og ungdom og videre en velprofilert Boasson i sykkelsporten og fram til i dag. Digitaliseringen er derved en åpen invitasjon til å dykke inni og ned i både kulturarv og særegne interesser. Digitale lenker kan bokstavelig talt lenke oss til både fjern og nær fortid, åpent og tilgjengelig for oss alle.

Det er derfor grunnlag for å si at kveldens tema både var en meget faglig spennende presentasjon, en interessant allmennopplysning og et godt eksempel på digitaliseringens store og positive bidrag.

Referatet er skrevet av Gunnvi Sæle Jokstad. Presentasjonen er tilgjengelig for medlemmene her.