Bergen, naturlegvis - naturmangfold i byen
Forfatter og naturfotograf Anders Lundberg besøkte klubben.
Før Anders Lundberg slapp til med foredraget om sin bok «Bergen Naturlegvis» var det Mona Mekki sin tur til å holde en «treminutter» etter at president Maj-Britt hadde informert om at vår innkommende Distriktsguvernør, Thomas Thiis, var blitt tildelt Rotary`s æresbevisning, Paul Harris Fellowship PHF, på distriktskonferansen. Gratulerer, Thomas.
Mona fortalte i sin «treminutter» at oktober måned er spesiell for henne siden hun da både har gebursdag og går av som pensjonist fra sitt arbeid i Vaksdal kommune. Oktober inneholder også egenberedskapsuken, og Mona la vekt på at vi alle må ta beredskap på alvor. I Vaksdal kommune følger kommunen opp næringslivet og de som er svakere stilt, men for oss som er friske er det viktig at vi tar vare på oss selv. Mona oppfordret oss til å bruke sjekklisten for egenberedskap som er utgitt ut av DSB og til å studere informasjonsfolderen « Slik bidrar du til Norges beredskap».
Det var ikke vanskelig å registrere at det var store forventninger i salen til foredraget til Anders Lundberg. Det var flere som hadde fått med seg at Bergens Tidende har gitt boken «Bergen Naturlegvis» seks hjerter og omtalt boken som «Den perfekte naturguiden til Bergen».
Anders Lundberg, pensjonert professor i geografi ved Universitetet i Bergen, ga ut boken «Bergen naturlegvis» i fjor. Her forteller han om naturmangfoldet i Bergen og omegn, og om endringene som han har observert gjennom mange års interesse for naturen i nærområdet. Han sier: «Jeg har alltid hatt forkjærlighet og interesse for naturen. Det har gitt meg inspirasjon til å oppdage nye ting. Jeg går ikke ut i naturen – jeg går inn i naturen – og jeg oppdager mer og mer». Etter å ha jobbet med natur og naturforvaltning som professor i mange år, bestemte Lundberg seg for å bli pensjonist og titulerer seg nå som naturfotograf og forfatter.
Lundberg startet sitt foredrag med å gå tilbake nesten tusen år – til munkene som importerte planter til klostrene – de såkalte klosterplantene. Kunnskap om plantene og deres bruk var viktig, og mange av disse vokser i Bergen den dag i dag. Vi har flere eksempler på det. Noen eksempler som er vist bilder av og beskrevet i boken er:
Legepestrot ble brukt av munkene og etter hvert av kloke koner og hekser mot pest, mot parasitter som innvollsormer og mot hoste. Senere er Legepestrot brukt mot helvetesild, sår og revmatisme.
Slyngsøtvier (som vi finner blant annet ved Nikolaikirke almenningen) er i tomatslekten, men er skikkelig giftig. (Poteten er også i tomatslekten og er også giftig – bortsett fra knollene som vi spiser). Slyngsøtvierne ble brukt mot demoner (lagt i barns vugger), vernet husdyr mot det underjordiske og bladene ble brukt mot feber, skabb og mot revmatisme. Bladene inneholder et kortison lignende stoff.
Spansk Kjørvel, som smaker anis – som dropsen «kongen av Danmark» – ble brukt i mat og medisin. Blad, røtter og frø er brukt som krydder og medisin. Det er appetittvekkende, og brukt for eksempel til suppe, fisk og kylling. Planten har antiseptiske egenskaper og ble brukt som vern mot pest.
Alt dette, og mye mer, er beskrevet i boken.
Middelalderskogen og Orrfugl på byens tak: Visste du at Norges eldste skog finnes i Bergen? Skogen ligger midt i Bergen – ovenfor Domkirken. Den var der før Domkirken ble bygget og har muligens «overlevd» fordi det var for bratt til å bygge der da. I skogen finner vi et rikt utvalg av fugler som Gråspurv, Løvsangere og Rødstruper, men også Kattugle og av og til Hønsehauk.
Bergens ukjente foss – Møllendalsfossen – finner du midt blant oss. Her kan man finne Norges nasjonalfugl – Fossekallen, og i elven finner vi ørret og nederst i elven kan man finne flyndre.
Alléene – mange etablert på 1700- tallet etter barokkens estetiske ideal. Bergen har Europas lengste linde-allé og ble etablert i 1814 etter at Albert Henrik Mohn kjøpte del av Årstad gård i 1812. Alléen starter der Haraldsplass Diakonale sykehus ligger og går helt ned til Store Lungegårdsvann. Vi har også alleer andre steder – som i Kaigaten.
Trebyen Bergen. Ser man Bergen fra avstand ser man at Bergen er en «treby» med masse skog innimellom husene. Trærne er der etter påbud om re-planting etter de store bybrannene i 1561 og 1582. Trærne har en estetisk og sosial funksjon, og trærne forbruker CO2 og produserer oksygen. De tar opp mye vann og bidrar til flomsikring, og her er pollen til biene. I Bergensskogen finner man planten Pors, som ble brukt som godlukt på byens utedasser, og man finner rovfugler som vandrefalk. Vandrefalken er en av verdens raskeste fugler og kan oppnå en hastighet på 300Km/t. Den bidrar til det blant byens mange fugler – både duer og «innflyttet» sjøfugl - blir rensket ut syke og svake fugler slik at de ikke etter hvert blir et forurensingsproblem.
Avslutningsvis hadde vi en «tur» i Nygårdsparken. Nygårdsparken, som ble åpnet i 1885, er bygget i engelsk landskapsstil med sine bølgede linjer, gresskledd plen, åpne vassflater og ornamentale trær. Her er moser og lav – noen av de rødlista. Bak mosen på de mosekledde stammene finner Gjerdesmetten sin mat, og av og til om høsten blir parken invadert av Bjørkefink som holder en eventyrlig konsert. Disse kommer langveisfra – opptil 30 tusen på en gang er det registrert.
Alt dette og mye med er å finne i den innholdsrike boken.
Presentasjonen til Lundberg kan medlemmene finne her: Presentasjonen