Generasjon Z og arbeidslivet.
Treminutter var ved Francine Mbanza Jensen som fortalte om sitt arbeid med arbeidsinkludering – noe hun har arbeidet med i mange år. Det er et problem at innvandrere har vanskelig for å få relevant arbeid. Det forventes kanskje for lite av innvandrere som gjerne kan komme til landet med god kompetanse, men som likevel må gå på Nav kanskje i 20 år selv om Norge trenger arbeidskraften. Francenes budskap er: Mangfold er styrke.
Denne kvelden var dedikert til foredrag om generasjon Z ved Martin Skagseth fra NORCE. Martin har bakgrunn som idrettspsykolog og som lektor, og han har PhD i helse og arbeid. Martin er forsker og gruppeterapeut, og har forsket på generasjon Z og hva som kjennetegner denne gruppen.
Generasjon Z er begrepet for de som er født mellom 1995 og 2010, og kjennetegne av studenters holdninger til å være i arbeid.
For oss som representerer tidligere generasjoner er det nyttig å forstå bakgrunnen for at generasjon Z oppleves forskjellig fra vår generasjon. Å forstå vil være en god hjelp når vi opplever generasjon Z som krevende å lede, som selvopptatt og kravstor. Til forskjell fra oss har generasjon Z vokst opp i en tid uten de store konfliktene som har påvirket oss, men de har vokst opp med utbredelsen av internett og med sosiale media. Sosiale media kan være et satans verk der man blir eksponert for et stekt behov for å få «likes» som belønning. Denne generasjonen har ikke referanser utenfor det sosiale nettverket. Å være på det sosiale nettverket kan øke psykisk press og derav psykiske problemer. Fra sosiale media strømmer det også dommedagsprofetier der man fores med 30 sekunder informasjon om negative spådommer om hva som vil skje i fremtiden. Årene med pandemi var de eldste studenter og hverdagen endret seg radikalt for disse.
Nå har utviklingen gått enda et steg videre med kunstig intelligens (AI- som f.eks. Chat GPT). Forskning har vist at hjerneaktiviteten går ned hos de som ikke tenker før de søker på AI, mens hjerneaktiviteten går opp hos de som tenker før det søker på AI.
Generasjon Z er den eneste generasjonen som ikke har kjent et liv uten data og internett. Denne generasjonen er litt mer pessimistiske og frykter at de på vei inn i et uføre. Men de er også ambisiøse og gjør det gjerne bra på skolen. De er opptatt av prestasjon – men som kan gjøre dem sårbare.
Hvordan fungerer generasjon Z i arbeidslivet og som studenter? Svaret er at de ønsker å sette læring ut i livet. De ønsker individuell oppfølging og personalisert læring samt mye tilbakemelding. De er opptatt av å være digitale og vil bruke PC der de er. De vil ha fleksibilitet med hvor de arbeider fra og til hvilke tider. Konstruktive tilbakemeldinger er viktig, og de er kresne på læringsmetoder. De oppleves som å være opptatt av seg selv og sine rettigheter.
Det er mange fra denne generasjonen som faller utenfor i ung alder. Mange faller utenfor, slutter på VG og er vanskelig få tak i. Men for de som finner veien tilbake kan det være en voksen som de får god kjemi med som gjør den store forskjellen. Selvfølelse og mestring er avgjørende. Å få prøve selv på egne premisser gir gradvis troen på seg selv.
Karakterer på ungdomsskolen har stor betydning for om de kommer i arbeid senere – men for de som ikke fullfører skolen viser en undersøkelse at tre år i arbeid trumfer utdannelse. Skagseths presentasjon er tilgjengelig for medlemmene her: