Nyhetsdetaljer | Bergenhus Rotaryklubb

Trender i dagens arbeidsmarked

27 medlemmer og 1 gjest var til stede. Etter velkomsthilsen fra presidenten serverte Eivind Lunde kveldens 3-mimutter. Han tok for seg temaet norsk bistand. Vi bidrar med mye penger per capita, mer enn dobbelt så mye som Sverige og fire ganger så mye som Storbritannia og Frankrike. Bør Norge øke bistanden grunnet økte olje- og gassinntekter? Vet vi hva vi støtter og hvordan pengene blir forvaltet? Norges støtte til Ukraina er omfattende, konkret og positiv. I Norge er det 180 godkjente organisasjoner som står for innsamling til ulike formål for bistand. Det samles inn rundt fem milliarder årlig. Hvor blir det av støtten? Er det svindel eller korrupsjon? Hvor stor del av midlene forsvinner til administrasjon? Dette varierer veldig. Eivinds appell var at kontrollorganene må styrkes og vedtektene til giverfondene må gjennomgås.

Vår egen Eivind Bøe var kveldens foredragsholder. Han steppet inn på kort varsel. Eivind har bakgrunn fra Randstad, som er verdens største aktør innen HR og bemanningsløsninger. Temaet var trender i arbeidslivet. Eivind presenterte viktige funn i «Randstad employer brand researce 2026». Undersøkelsen ble gjort i januar februar i år og utvalget besto i personer fra 18 år til pensjonsalder med arbeidsaktive, arbeidsløse og studenter. Det var 3231 respondenter fra Norge. 34 ulike markeder, eller nasjoner var med i undersøkelsen, som dekker mer enn 75 prosent av den globale økonomien. Vi ble dermed informert om både internasjonale og særnorske trender.

I første kvartal 2026 var det rundt 52 000 ledige stillinger i Norge. Fra rundt 60 000 ledige stillinger ved inngangen til 2020 gikk det litt ned under pandemien. Antallet økte i 2022, gikk deretter opp og ned og ligger nå på litt over 52 000. Mens det i 2023 var 16 kandidater per stilling er tallet nå 30. Mangelen på arbeidskraft er størst i bransjene helse og omsorg, bygg og anlegg, industri og produksjon, undervisning og butikk.

De yngste sliter mest med å få jobb. I årene 2024 – 2025 droppet stillinger for nyutdannede med hele 29 prosent globalt, inklusive Norge. Det er mange årsaker til dette. En årsak er «erfaringsfellen», altså at arbeidsgivere ikke vil ta risiko på å rekruttere feil eller ta kostnaden med å lære opp kandidater selv. En annen årsak er kunstig intelligens. Teknologien overtar «enkle oppgaver» som tidligere var læringsarenaer for de uten erfaring. En annen, tankevekkende årsak er «selvtillitskrise». 79 prosent av jobbsøkende mener de lærer nye ferdigheter raskt, men av disse har halvparten ifølge arbeidsgiverne et kompetansegap. Mange blir derfor avvist uten at de får muligheten til å forsøke seg i arbeidslivet. Vi risikerer å få en generasjon som føler seg mislykket og diskvalifisert, noe som er urovekkende.

Rundt 50 prosent benytter kunstig intelligens når de lager jobbsøknader. Det er en økende tendens til at ansatte skjuler sider av seg selv i arbeidslivet. Det økte fra 45 til 61 prosent fra 2024 til 2025. Dette varierer mellom kjønn og alder, bransjer og geografi. Problemet er størst i Oslo. Dette kan føre til manglende tilhørighet og er en viktig årsak til at folk bytter jobb.

Vi ble så presentert for de fem viktigste driverne for valg av arbeidsgiver. Disse er godt arbeidsmiljø, god ledelse, attraktive lønnsbetingelser, balanse mellom jobb og fritid og jobbsikkerhet. Disse driverne varierer mellom generasjonene. Det er også undersøkt hva respondentene betrakter som en den ideelle arbeidsgiver kontra nåværende arbeidsgiver. Her er det ganske store variasjoner. Den viktigste årsaken til at folk bytter jobb var at tilbudet var for godt til å takke nei til.

I Norge har 72 prosent av de ansatte et relativt godt inntrykk av sin nærmeste leder. Vi skiller oss også ut ved at vi har lojalitet til menneskene i organisasjonen, ikke til firmaet. 63 prosent føler seg mer knyttet til lederen enn firmaet. Det kan derfor virke paradoksalt at i Norge ønsker kun 30 prosent å bli ledere, mot 41 prosent globalt. Hvorfor er det slik? Lave lederlønninger sammenlignet med spesialister kan være en forklaring.

Det er gjort del interessante funn om hvordan arbeidstagere betrakter ledernes lønn og hva de synes om ledernes avgjørelser. Der scorer lederne ganske lavt.

Etter en god og interessant gjennomgang av undersøkelsen var det god tid til spørsmål og kommentarer. Ikke overraskende var det mange som tok ordet og det ble en interessant meningsutveksling.

Nok et vellykket møte i Bergenhus Rotaryklubb.

Referatet er skrevet av Bjørn