Nyhetsdetaljer | Bergenhus Rotaryklubb

Nicholas Møllerhaug: Leif Grungs krig!

Klubbens møte med 26 medlemmer og to gjester ble åpnet av presidenten som gratulerte Stein-Yngve Iversen med overstått 60-årsdag. Klubbens vin ble overlevert og supplert med «hurra for deg …». Harald Goldstein minnet oss om dugnaden i Langeskogen 20. mai og Gunnvi Jokstad informerte om blåturen torsdag 11. mai.

Dagens 3-minutter ved Knut Dale handlet, ikke overraskende, om elektrisitet. Knut tok for seg Rogfast med verdens lengste og dypeste undersjøiske vegtunnel. Bravida er blant de prekvalifiserte aktørene som kjemper om elektrokontrakten, en av de største elektro- og automasjonskontraktene i regi av Statens vegvesen noensinne med en verdi på nærmere 1.5 milliarder kroner. Arbeidet inkluderer strømforsyning, belysning, ventilasjon, sikkerhetssystemer og trafikkovervåking. Knut ga noen eksempler på hvor store mengder med utstyr som skal monteres og hvordan lyssettingen i tunellen kan bli. Rogfast skal åpne i 2033.

Leif Grungs krig

Nicholas Møllerhaug var dagens foredragsholder med temaet «Leif Grungs krig». Nicholas ble grundig introdusert av Atle Brynjulfsen. Møllerhaug er skribent, kurator, låtskriver og musiker (cello og vokal) og festivalleder i musikklivet. Han har fått Spellemannsprisen (2005) og vært kunstnerisk leder for Festspillene 2008-2012. Nicholas er fra Haugesund, men har bodd lenge i Bergen. Gjennom årene har han forsket og opparbeidet seg tilgang på hittil ukjente opplysninger om arkitekten Leif Grung (1894-1945) og hans livshistorie. Den bergenske stjernearkitekten tok livet av seg i oktober 1945 i nærheten av sitt hjem. Da hadde hans navn blitt synonymt med landssvik fordi han hadde bygget en rekke hus for tyskerne og tjent mye penger. Han sa selv at han hadde vært alliert spion, men ble ikke trodd.

Nicholas Møllerhaug ville komme til bunns i Leif Grungs skjebne og finne sannheten. Dette resulterte etter hvert i boken «STUPET Leif Grungs krig» (Vigmostad og Bjørke, 2016). I sitt arkivarbeid fant Nicholas ut at sentrale dokumenter var borte. I sin presentasjon tok han oss med på jakten etter spor og vitnesbyrd. Det er en gripende og tragisk historie om arkitektur, motstand intriger og misunnelse.

Leif Grung var en mester innen funksjonalismen. Han har blant annet tegnet Kalmarhuset og Blaauwgården i Bergen. Han tegnet flere villaer i Tveiterås-området og i området Fjellveien/Starefossen. Han tegnet flere industri- og lagerbygg, blant annet Statens kornsilo ved Vaksdal Mølle. Vi fikk også se tegninger fra krigsårene.

Under andre verdenskrig ble Norske Arkitekters Landsforbund nazifisert og ble i 1941 kalt Norges Arkitektforbund. De fleste meldte seg da ut. Grung ble værende og påtok seg arbeid for den tyske Kriegsmarine på Laksevåg der han tegnet nybygg til ubåtbyen ved ubåtbunkeren Bruno. Anklager, granskning, disiplinærstraff og suspendering fra arkitektforeningene etter krigen medvirket til hans tragiske bortgang, noe som er bekreftes i et brev han etterlot seg. Han ble ikke trodd på at han hadde hatt kontakt med britiske agenter, drevet sabotasje, og spionert på infrastruktur og den tyske okkupasjonsmaktens arbeider på Laksevåg. De som kunne bekrefte Grungs versjon døde i tysk fangenskap eller kom hjem til Norge og Bergen etter at han var død.

Nicholas Møllerhaug forteller om Leif Grungs liv og utdyper gjennom høytlesing fra tre scener i boken. Den første er fra Leifs 50-årsdag 27. desember 1944 da de vennene som ikke hadde vendt ham ryggen feiret han på hytten hans «Grungen» ytterst på Marøy i Nordhordland. All baksnakkingen fra tidligere kollegaer, som vi kan lese om i boken, gjorde at jubilanten var preget av tungsinn. Vennene ville feire og synge varme inn i hans liv. Ett år senere var de samlet for å spre Leifs aske ved hytten.

Den andre scenen fra boken er forfatterens møte med Knud Blaauw, sønn til Leifs bestevenn Trygve. På sykehjemmet kunne en aldrende Knud fortelle mye om farens vennskap med Leif.

Den tredje scenen fra boken er Nicholas Møllerhaug møte med Sigvald og Borgny Marøy på 2000-tallet. De bodde i nærheten av Leif Grungs hytte og kunne fortelle at han var mye der under krigen. Han hjalp rømlinger som var på flukt fra tyskerne. «Dei fór stygt med Grungen», kunne den nå 87 år gamle Sigvald berette. Da Nicholas spurte Sigvald om hvorfor han ikke hadde fortalt noe var svaret at han ikke trodde det betydde noe. «Ingen spurte meg».

Jeg likte godt Nicholas grep med å gi oss bruddstykker om Leif Grungs ved å lese fra boken, en bok som er kvalitetssikret av meritterte krigshistorikere som Guri Hjeltnes og Gunnar D. Hatlehol. Krigshistorien blir ofte fremstilt som svart – hvitt, men det er mye grått. Jeg ble inspirert av beretningen til Nicholas Møllerhaug og sikret meg et eksemplar av boken. Den anbefales.

Nok et vellykket møte i klubben vår.

Referatet er skrevet av Bjørn Terjesen.