32 av klubbens medlemmer møttes til sosialt samvær med hyggelig bordsete. Festkomiteen hadde igjen lagt seg i selen og laget et flott arrangement for oss.

Før måltidet møttes vi i salongen til et glass. Der gikk praten livlig

Og kokken Arthur var godt i gang med å tilberede dagens måltid som var Persetorsk.  Kokken Arthur kunne fortelle at han brukte tykke fiskestykker som hadde ligget i en 50/50 blanding sukker og salt under press i to døgn siden. Til fisken ble servert en nydelig fløtesaus, grønnsaker og poteter. Til drikke fulgte en Valpolichella Ripasso rødvin for de som ville ha det.

Som seg hør og bør ble det utbragt kongens skål etterfulgt av nystemten etter at vi var gått til bords.

Som vanlig på ordinære klubbmøter hadde vi også denne gang en treminutter som ble holdt av Rune A. Hansen, og da det var torsken som sto i fokus denne kvelden var temaet i treminutteren også torsken og hvilken betydning den har hatt for Norge:

Gadus morhua - Torsken – en god og næringsrik rett – og kanskje på mange måter selve grunnlaget for vår velstand.

Norges mest betydningsfulle dikter fra siste del av 1600 tallet. Petter Dass’ dikt om torsken beskriver kort, men godt om hva torsken betød og betyr:

Du Torsken må vel kaldes vor Næring og Brug

Du skaffer fra Bergen så mang tønder Rug

Den stakkar Nordfarer til føde

Ney Fisken i Vandet det er vores Brød

Og mister vi hannem, da lider vi nød

Og jammerlig nødes at sucke.

Dikterpresten Petter Dass viste oss de harde realiteter som befolkningen i det nordligste Norge levde under. Samtidig var torsken ved tørrfisken nøkkelen til handelen med Europa.

Torsken har hatt en stor betydning for utviklingen av Norge.

På 1300 tallet utgjorde tørrfisk 80% av Norges eksport ( til tider kanskje større) og relativt sett var denne økonomien langt større enn dagens olje- og gass eksport.

Og gjennom tørrfiskhandelen ble også kysten landets økonomiske ryggrad – slik den er også i dag, men da med olje- og gass samt oppdrettsnæringen som aktører.

Terje Sten Edvardsen var bedt av festkomiteens formann å holde innlegg om persetorsk under middagen, og Terje gjorde det med bravur og tok like gjerne m ed seg prinsefisk i samme slengen:

Persetorsk er tradisjonsmat fra Bergen. Retten blir laget av ferske fileter av torsk med skinnet på. Filetene blir sukret og saltet og lagt i press over tid på et kjølig sted. Kombinasjonen av sukker og salt gjør at fisken blir fastere og skiver seg i fine flak, samtidig gir det fisken en rund smak som er helt særegen for retten

Bergen bystyre har vedtatt at retten skal hedres med egen dag. 28. januar er valgt til persetorskens dag. Dagen ble første gang markert i 2020, under byens 950 års-jubileum.

Uttrykket «perse» er kommet inn i bergensk talemåte fra nedertysk og betyr å presse. (Niederdeutsch var hanseatenes språk, talespråk i det nordlige Nederland og Tyskland og sørlige Danmark. Språket har hatt stor påvirkning på norsk talespråk)

Prinsefisk, er torsk i fløtesaus. Navnet prinsefisk har den etter at kronprins Karl av Sverige og Norge og kronprins William av Nederland fikk retten servert under et besøk i Bergen 22.-24. juli 1856. Middagen fant sted i en paviljong oppført mellom der Ole Bull teateret og Logen nå er. 

Hovedingrediensen er torskefiletstykker som er dampet på forhånd. Disse legges i en hvit saus tilsatt fløte og hummer, blåskjell eller reker. Vanlig tilbehør utenom poteter, er gulrøtter.

Digresjonen! Kronprins Carls besøk i Bergen 22. juli 1856 huskes for mer enn prinsefisken.

Kronprins Carl reiste med dampbåten Vidar fra Christiania via Arendal, Flekkefjord, Stavanger og Hardanger før ankomst til Bergen planlagt kl. 15.00. Soldater sto oppstilt fra Triangelen innerst i Vågen til Bergenhus. Men programmet i Hardanger dagen før hadde tatt mye lengre tid enn beregnet. Blant annet. hadde kronprinsen invitert store deler av befolkningen i Sørfjorden om bord i «Vidar» til en dampbåttur med fest. Resultatet var at store deler av Bergens befolkning dagen etter sto stivpyntet langs Vågen fra tretiden av om ettermiddagen og ventet på kanonsalutten som skulle varsle kronprinsens komme. Men det varte og det rakk, og folk måtte søke mat og ikke minst drikke på vinstuene. Da så endelig «Vidar» stevnet innover Byfjorden rundt midnattstider, og sjaluppen med den offisielle mottakelseskomiteen skulle ut og hente det kongelige følget, gikk det ikke bedre enn at hele sjaluppen kjørte på dampbåten og kantret, og de fleste om bord falt i sjøen.

Alle ble plukket opp i god behold, en ny sjalupp ble rekvirert, og Carl kom seg endelig i land på Triangelen, for anledningen pyntet med blomster og løv og flagg og faner og for øvrig alt som tilkommer ved en slik anledning. Mottakelseskomiteen der var også noe redusert på grunn av forsinkelsen, og prinsen gikk på sine bein (som det heter i kildene) over Bryggen og ut til sitt kvarter i kommandantboligen på Bergenhus.

Vi har hatt en tradisjon der Nordahl Anthonisen har deklarert diktet «Vann» av Nordahl Grieg. Denne gang valgte har diktet «Det Tredje Fottrinn» - også av Nordahl Grieg – en prising av sommeren som vi nå ser frem mot:

Det Tredje Fottrin.

Det glitrer sol over blå, blå bølger,
det gnistrer gult i et glohett svaberg,
det ler av sprøit om en pikekropp.
En arm som legger sig inn til taren,
et lys som løfter sig imot lyset,
slik står hun op.
Så går hun bortover nakne berget.

Det første merke av hennes fotblad
er klart og fast etter sjøens væte.
Det andre merker er fem små tær,
som flykter lett lik et pust mot steinen.
Det tredje merke er ikke noget,
er bare svaberg og sol og hete,
er bare godvær og lys og lykke,
er bare sommerens eget merke, -
det tredje fotrin, som ikke er!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :

Jeg kan se billedet for meg av den unge piken
på svaberget. En spenstig, ung krop, brun av
sommersolen og hvor tankene hennes, dovent, tenker på ingenting.Bare Sommer!!!!

Publisert av Rune Adolf Hansen 22. februar 2023