Nyhetsdetaljer | Bergenhus Rotaryklubb

Alois Pichler om filosofen Wittgenstein

Alois Pichler er professor i filosofi ved UiB. Han er også leder for Wittgensteinarkivet ved UiB. Onsdag 28. februar holdt Pichler foredrag i Bergenhus om Wittgenstein og hans seks arbeidsopphold i Norge.

Største delen av foredraget ble viet Wittgensteins opphold i Norge. Hans filosofi ble det kun kort tid til.

Ludvig Wittgenstein kom fra en av de rikeste familiene i Østerrike-Ungarn. Han hadde seks kortere og lengre opphold i Norge mellom 1913 og 1950.

Wittgensteins første reise til Norge, som filosofistudent, skjedde blant annet med tog til Bergen i 1913. Sammen med en venn bodde han noen dager på hotel Norge før turen gikk videre med båt til Øystese i Hardanger. Her arbeidet Wittgenstein med sin første grunnleggende tekst innenfor filosofien om språk og kunnskap, «Tractatus Logico-Philosophicus». Likevel er det i Skjolden han oppholdt seg mest og arbeidet best. Her fikk han bygget en hytte der han kunne trekke seg tilbake og arbeide. Men han hadde god kontakt med bygdefolket.

Mens han var i Norge, møtte Wittgenstein en rekke andre filosofer. Disse møtene og diskusjonene de hadde, kan ha påvirket Wittgensteins tenkning og bidratt til utviklingen av hans filosofiske ideer. Wittgenstein ble også påvirket av den norske naturen. Alois Pichler mener at særlig oppholdet i Skjolden i 1936, august-november, bidro vesentlig til hans andre berømte bok, «Filosofiske undersøkelser», som ble utgitt i 1953 (på norsk i 1996).

Samlet sett kan Wittgensteins opphold i Norge betraktes som en viktig del av hans filosofiske utvikling og en tid da han formulerte noen av de ideene som senere skulle gjøre ham til en av de mest innflytelsesrike filosofene i det 20. århundre.

Eidsvannet i dag, med Wittgensteins hus i fjellet i bakgrunnen.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Wittgensteins hus er flyttet tilbake der han fikk bygget det.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Sine lengste opphold i Skjolden hadde han i årene 1936-37, til sammen 15 måneder, og han bodde da i huset ved Eidsvatnet mens han arbeidet med filosofiske spørsmål. Wittgensteins hus var et tømmerhus og i 1957 ble det flyttet til Bolstad i Skjolden. Bolighuset i Skjolden ble demontert og tømmerstokkene brukt til å gjenreise Wittgensteins hytte. Arbeidet var ferdig i juni 2019. I 2021 ble huset fredet av Riksantikvaren.

Wittgenstein blir ofte karakterisert som en av det 20. århundres største filosofer. Han leverte betydelige bidrag til logikk og språkfilosofi.

Vi mennesker blir forvirret av falske begreper. «Hva som overhodet lar seg si, lar seg si klart; og det man ikke kan tale om, må man tie om» Wittgenstein bruker formal logikk i Tractatus. Spissformulert: Alt kan kjøres gjennom logisk analyse.

Senere skrev han sitt andre store verk Filosofiske undersøkelser som langt på vei er en kritikk av Tractatus. Filosofiens mål er her å gå til dagliglivet. Spissformulert; Alt kan knyttes til konkrete sammenhenger. Han er opptatt av at man må rense språk. Man må blant annet være forsiktige når man snakker om «det uutsigelige». Store deler av dette verket skrev han i årene 1936-37 i hytten i Skjolden.