UA-69899946-1
Vi som les nyhende her i Noreg får stadig med oss skytemassakrer og den påfølgande debatten rundt amerikansk våpenlovgiving (43 % av handvåpen i verda er i USA), heftig politisk spel rundt helseforsikring og helseøkonomi (18 % av BNP går til helse, dobbelt så mykje som i Noreg og OECD-gjennomsnittet, men berre 50 % av helsemidlane kjem frå det offentlege), og generell offentleg skittentøysvask og ekstrem polarisering i politikken. Professor Svåsand forklarte korleis USA skil seg frå andre vestlige samfunn med den typiske ”American exceptionalism”, der individualisme og liberal styringsorden står svært sterkt.
I USA er ikkje nasjonal identitet knytt til territorium, språk eller historie, men heller trua på dei rettane ein har som borgar i USA. Nasjonalkjensla står sterkt, skuleelevar må stå ved pulten kvar morgon og sitere ”the Pledge of Allegiance”, men denne patriotismen står i sterk kontrast til motstanden mot all statleg innblanding og styre. Som det einaste vestlege landet som aldri har hatt eit sterkt sosialistisk parti, er haldningane til kva som er statlege oppgåver radikalt annleis enn i Europa. Men korleis forklarer desse samfunnsskilnaden tilbakegangen vi ser i USA? Korleis kan vi studere tilbakegang i eit samfunn? Kva går eigentleg tilbake?
I Europa er religion på
tilbakegang, under 50 % i Nord-Europa meiner religion er viktig i dagleglivet,
mens over 80 % i USA meiner det er svært viktig. Økonomien i USA har vore
relativt stabil frå 1970 til 2009, der Europa har kome ut som taparen i
kappløpet med Asia. Men sjølv om USA ikkje opplever ein absolutt tilbakegang,
er den relative tilbakegangen stor – handelsbalansen har gått i minus dei siste
tretti åra og frå å vere nesten einerådande på eksportmarknaden på 60-talet, møter
dei no hard konkurranse frå Kina.
USA er framleis verdas største militærmakt, men ytre og indre faktorar har bidrege til det vi oppfattar som ein tilbakegang i samfunnet. Vietnamkrigen var ein stor psykologisk set-back for mange; til trass for overlegen teknologi og militærkraft, tapte USA. Internt har politiske kriser, slik som Watergate, knust folkets tillit til politikarane, og politikken blir meir og meir polarisert. Det skjer ei dramatisk endring i den etniske samansetninga, og etnisk splitting er eit stort problem. Dessutan aukar dei økonomiske skilnadene, velstanden har auka meir for dei rikaste (1 %) enn for dei neste 19 %, og inntektsskatten for dei rikaste går stadig ned.
Vi har nok alle
ein glansbileteidé om kva og korleis USA er, vi har alltid sett opp til USA og
tenkjer nok at alt var så mykje betre der før, men vi må ikkje gløyme at USA
aldri har vore allmektig eller at situasjonen i dag kanskje ikkje er så gale.
Som professor Svåsand påpeikte, USA har det beste helsetilbodet i verda (om du
har råd til det), driv innovasjon og forsking, og innehar plass nummer 10 på
Human Development Index.
Artikkelen er skrevet av Tove Ragna Reksten.
Svåsands presentasjon kan man studere her:
8. juni 2023
Rotaxion- komiteen fortsetter sine aktiviteter i samarbeid med NY-Krohnborg skole. Siste aktivitet var seiltur med Bergen Seilforening. 13 elever fikk en uforglemmelig opplevelse på Raunefjorden.
7. juni 2023
Onsdag var det Stein Albert Nielsens tur til å holde sitt egoforedrag. Stein Albert, som ofte bare kaller seg Albert, gav oss en god innsikt i sitt liv. Vi satt igjen med et godt inntrykk av en engasjert person med en stor familie og mange interesser.
31. mai 2023
Årets blåtur, arrangert av klubbens festkomite med Bjørn Terjesen i spissen, ble en minnerik kveld full av flotte opplevelser der Rotary's motto "service above self" sto i sentrum.
24. mai 2023
25 medlemmerr av bergenhus Rotaryklubb møttes i allmenningen til det nye fylkesbygget til Vestland fylkeskommune. Der ble vi tatt godt imot av Solveig van der Mark som også viste oss rundt i huset. Solveig er leder for kontor og fellesfunksjoner.