Kveldens gjest var Jon Iden ble så ønsket velkommen.

Så var tiden kommet til opptak av Stein Albert Nielsen som nytt medlem i klubben. Stein Alberts fadder er Erik Lindmo. På korrekt vis leste presidenten opp Rotary’s formål og deretter fire spørsmåls prøven som Stein Albert kunne bekrefte. Stein Albert Nielsen ønskes velkommen som medlem i Bergenhus rotaryklubb.

Kveldens treminutter var ved Maj-Britt Dahl som var opptatt av hvorfor små jenter plutselig, og uten å velge det selv, må begynne å bære hijab på skolen fordi foreldrene krever det. For barnet er det ikke greit å plutselig måtte bære hijab og gjerne hater det for så å gå og glede seg til hun blir 18 år og kan velge selv.

Kveldens hoved foredrag var ved vårt eget verdsatte medlem Bjørn Terjesen, som med sin bakgrunn i forsvaret, på en engasjerende måte tok oss gjennom en modell for forsvarsplanlegging med mange kompliserte øvelser og med mange forskjellige hensyn som må tas.

Mye har skjedd siden leilendingsordningen som var den første verneplikt i Norge der bøndene måtte bidra. Det som ikke har endret seg så mye er at det var 30 tusen mann i ordningen den gang – omtrent som det er i dag.

Forsvarsplanlegging har en grunnstruktur der nasjonale interesser og verdier inngår sammen med nasjonale målsetninger som politiske-, økonomiske- og militære målsetninger. Nasjonal selvråderett og en rettsbasert verdensorden vil for eksempel veises opp mot sikkerhet i form av allianser som for eksempel NATO.

Grunnstrukturen består også av et forsvarskonsept med militære målsettinger der forsvarets definerte hovedoppgaver inngår, men er også preget av sikkerhetspolitikk både politisk, økonomisk og militært.

Men utenfor denne grunnstrukturen er det mange planleggingsvariabler. Av disse er gjerne ressursbegrensninger og økonomiske rammer den mest dominerende. Men også energi har blitt en variabel – hvem hadde trodd at energi skulle bli et virkemiddel i krig slik vi ser med gass i dag?

Og klima og miljø spiller også inn. Det at isen smelter i nord endrer rammebetingelsene og skaper nye utfordringer.

Teknologi har også blitt en viktig planleggingsvariabel – hvem hadde for eksempel trodd at en drone nå kan ødelegge en stridsvogn?

Geopolitikk er en viktig variabel – som også trusler er det.

Og så har NATO, allierte og partnere blitt en enda mer betydningsfull variabel. Hvem hadde trodd at Sverige og Finland skulle bli partnere i NATO? Det endrer strategiplanleggingen. Forslaget om et nordisk forsvarssamarbeid som ble diskutert i 1948 ble ikke noe av, men kanskje skal vi nå tenke på nytt hvordan de nordiske landene kan bli mer slagkraftige ved å fordele ansvar for forskjellige innsatsstyrker? Skal Norge i så fall ha ansvar for den marine siden, Sverige for forsvar i luften og Finland for hæren? Hele dette scenariet kan stoppe opp fordi at Sverige og Finland er så fokusert om Østersjøen og Norge ligger der vi ligger med en lang kystlinje.

Eksisterende materiell og nyanskaffelser er også en betydelig krevende variabel. Det er for eksempel ikke Bare å bygge en ny fregatt – det tar tid. Et eksempel på at det tar tid er da England besluttet å bygge to hangarskip i 1993. Disse hangarskipene var ferdige til å settes i drift i 2020. Det tok altså 27 år.

Og bak alt dette styrer de økonomiske rammene. For eksempel er hele 70% av levetidskostnadene til en fregatt kostnader til drift. Anskaffelseskostnadene er en forholdsvis liten del – og planleggingstiden for anskaffelser er lang.

Som avslutning på et foredrag som tok oss inn i en verden som var ukjent for mange av oss deklamerte Bjørn følgende dikt av Johan Lilleheim – også kalt sjøforsvarets orlogspoet som sier ikke så lite:

«Depresjon-hjertesukk. Fra papirmøllen»

«Sur og illusjonsberøvet

Lungesprengt av skjemastøvet

Blank i baken, lut i nakken

Midt i byråkratikloakken

Sitter jeg frustrert og dyster

Lengter mot de kalde kyster.»

Rune Hansen  referent!

Publisert av Sigbjørn Haugland 16. november 2022