Klubbmøte med festmiddag
Klubbens festkomite inviterte medlemmene til festmiddag der kokken Arthur serverte den bergenske tradisjonsretten Persetorsk. En meget smakfull rett ble akkompagnert med god rødvin, taler og historier. Et vellykket arrangement som styrker de sosiale båndene.32 av klubbens medlemmer møttes til sosialt samvær med hyggelig bordsete. Festkomiteen hadde igjen lagt seg i selen og laget et flott arrangement for oss.
Før måltidet møttes vi i salongen til
et glass. Der gikk praten livlig
Og kokken Arthur var godt i gang med å tilberede dagens måltid som var Persetorsk. Kokken Arthur kunne fortelle at han brukte tykke fiskestykker som hadde ligget i en 50/50 blanding sukker og salt under press i to døgn siden. Til fisken ble servert en nydelig fløtesaus, grønnsaker og poteter. Til drikke fulgte en Valpolichella Ripasso rødvin for de som ville ha det.
Som seg hør
og bør ble det utbragt kongens skål etterfulgt av nystemten etter at vi var
gått til bords.
Som vanlig
på ordinære klubbmøter hadde vi også denne gang en treminutter som ble holdt av Rune A. Hansen, og da det var torsken
som sto i fokus denne kvelden var temaet i treminutteren også torsken og
hvilken betydning den har hatt for Norge:
Gadus morhua - Torsken –
en god og næringsrik rett – og kanskje på mange måter selve grunnlaget for vår
velstand.
Norges mest
betydningsfulle dikter fra siste del av 1600 tallet. Petter Dass’ dikt om torsken beskriver kort, men godt om hva torsken
betød og betyr:
Du Torsken må vel kaldes vor Næring
og Brug
Du skaffer fra Bergen så mang tønder
Rug
Den stakkar Nordfarer til føde
Ney Fisken i Vandet det er vores Brød
Og mister vi hannem, da lider vi nød
Og jammerlig nødes at sucke.
Dikterpresten
Petter Dass viste oss de harde realiteter som befolkningen i det nordligste
Norge levde under. Samtidig var torsken ved tørrfisken nøkkelen til handelen
med Europa.
Torsken har
hatt en stor betydning for utviklingen av Norge.
På 1300
tallet utgjorde tørrfisk 80% av Norges eksport ( til tider kanskje større) og
relativt sett var denne økonomien langt større enn dagens olje- og gass
eksport.
Og gjennom
tørrfiskhandelen ble også kysten landets økonomiske ryggrad – slik den er også
i dag, men da med olje- og gass samt oppdrettsnæringen som aktører.
Terje Sten Edvardsen
var bedt av festkomiteens formann å holde innlegg om persetorsk under middagen,
og Terje gjorde det med bravur og tok like gjerne m ed seg prinsefisk i samme
slengen:
Persetorsk er tradisjonsmat fra Bergen. Retten blir laget av ferske
fileter av torsk med skinnet på. Filetene blir sukret og saltet og lagt i press
over tid på et kjølig sted. Kombinasjonen av sukker og salt gjør at fisken blir
fastere og skiver seg i fine flak, samtidig gir det fisken en rund smak som er
helt særegen for retten
Bergen
bystyre har vedtatt at retten skal hedres med egen dag. 28. januar er valgt til
persetorskens dag. Dagen ble første gang markert i 2020, under byens 950
års-jubileum.
Uttrykket
«perse» er kommet inn i bergensk talemåte fra nedertysk og
betyr å presse. (Niederdeutsch var hanseatenes språk, talespråk i det
nordlige Nederland og Tyskland og sørlige Danmark. Språket har hatt stor
påvirkning på norsk talespråk)
Prinsefisk, er torsk i fløtesaus. Navnet prinsefisk har den etter at
kronprins Karl av Sverige og Norge og kronprins William av
Nederland fikk retten servert under et besøk i Bergen 22.-24. juli 1856.
Middagen fant sted i en paviljong oppført mellom der Ole Bull teateret og
Logen nå er.
Hovedingrediensen
er torskefiletstykker som er dampet på forhånd. Disse legges i en hvit
saus tilsatt fløte og hummer, blåskjell eller
reker. Vanlig tilbehør utenom poteter, er gulrøtter.
Digresjonen!
Kronprins Carls besøk i Bergen 22. juli 1856 huskes
for mer enn prinsefisken.
Kronprins Carl reiste med dampbåten Vidar fra Christiania via Arendal,
Flekkefjord, Stavanger og Hardanger før ankomst til Bergen planlagt kl. 15.00.
Soldater sto oppstilt fra Triangelen innerst i Vågen til Bergenhus. Men programmet
i Hardanger dagen før hadde tatt mye lengre tid enn beregnet. Blant annet.
hadde kronprinsen invitert store deler av befolkningen i Sørfjorden om bord i
«Vidar» til en dampbåttur med fest. Resultatet var at store deler av Bergens
befolkning dagen etter sto stivpyntet langs Vågen fra tretiden av om
ettermiddagen og ventet på kanonsalutten som skulle varsle kronprinsens komme.
Men det varte og det rakk, og folk måtte søke mat og ikke minst drikke på
vinstuene. Da så endelig «Vidar» stevnet innover Byfjorden rundt midnattstider,
og sjaluppen med den offisielle mottakelseskomiteen skulle ut og hente det
kongelige følget, gikk det ikke bedre enn at hele sjaluppen kjørte på dampbåten
og kantret, og de fleste om bord falt i sjøen.
Alle ble plukket opp i god behold, en ny sjalupp ble rekvirert, og Carl
kom seg endelig i land på Triangelen, for anledningen pyntet med blomster og
løv og flagg og faner og for øvrig alt som tilkommer ved en slik anledning.
Mottakelseskomiteen der var også noe redusert på grunn av forsinkelsen, og
prinsen gikk på sine bein (som det heter i kildene) over Bryggen og ut til sitt
kvarter i kommandantboligen på Bergenhus.
Vi har hatt en tradisjon der Nordahl Anthonisen har deklarert diktet
«Vann» av Nordahl Grieg. Denne gang valgte har diktet «Det Tredje Fottrinn» -
også av Nordahl Grieg – en prising av sommeren som vi nå ser frem mot:
Det Tredje Fottrin.
Det glitrer sol over blå, blå bølger,
det gnistrer gult i et glohett svaberg,
det ler av sprøit om en pikekropp.
En arm som legger sig inn til taren,
et lys som løfter sig imot lyset,
slik står hun op.
Så går hun bortover nakne berget.
Det første merke av hennes fotblad
er klart og fast etter sjøens væte.
Det andre merker er fem små tær,
som flykter lett lik et pust mot steinen.
Det tredje merke er ikke noget,
er bare svaberg og sol og hete,
er bare godvær og lys og lykke,
er bare sommerens eget merke, -
det tredje fotrin, som ikke er!
: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :
: : :
Jeg kan se billedet for meg av den unge piken
på svaberget. En spenstig, ung krop, brun av
sommersolen og hvor tankene hennes, dovent,
tenker på ingenting.Bare Sommer!!!!
26. mars 2025
Bergen etter Magnus Lagabøtes bylov av 1276
Et innholdsrikt og engasjerende foredrag om byloven.
12. mars 2025
Nasjonalbiblioteket, digitalisering av kulturarven
Denne kvelden ble nok et innholdsrikt og interessant møte i lokalene våre på Bergenhus Festningsmuseum.
5. mars 2025
Helseberedskap i krig i vest!
Kontreadmiral, lege, spesialist i samfunnsmedisin Jan Sommerfelt-Pettersen
Spesialrådgiver Helse Bergen