UA-69899946-1
Men før Ola slapp til ønsket 42 deltagere velkommen til Jon Iden som ble tatt opp som nytt medlem. Å ønske nye medlemmer velkommen er alltid en fin opplevelse. Erik Lindmo er fadder for Jon. Jon Iden er professor ved NHH ved instituttet for Strategi og Ledelse.
Vi ønsket også tre gjester velkommen: Kjell Johannessen, Magnus Gabrielsen og Gisle Kvamme.
Kveldens treminutter var ved Helge Hekland som tok for seg problemet med natur som bygges ned, og hvordan vern om natur kan komme i konflikt med både utvikling av industri og infrastruktur. Det at klima- og miljøminister Espen Barth Eide underskrev avtale i Montreal i desember som forplikter oss til å ta vare på 30% av land og hav frem til 2030 gjør at vi må tenke nytt. Det er ikke til å komme forbi at det er utbygging av vei og utbygging av kraft som kanskje er de største synderne når det gjelder nedbygging av natur. Men utbygging av hyttefelt krever også mye natur. Ifølge NRK er det 500.000 hytter i Norge og det er planer om å bygge like mange i tillegg. Det vil kreve et areal som tilsvarer 200.000 fotballbaner. Hvordan skal vi løse dette?
Ola Grytten startet sitt foredrag med først å se på de globale energiprisene, som er høye og der mange politikere skylder på krigen i Ukraina. Men de høye prisene oppsto før krigen, og er redusert litt i det siste, slik at de nå er nesten tilbake på nivået som van før krigen brøt ut. Mange har prisene i 2020, som var veldig lave, som referanse. Det er en kjensgjerning at det er mange som sliter med de høye prisene som er nå – og mange har betalt overpris i tillegg på grunn av ugunstige strøm avtaler.
Konsumprisindeksen (KPI) og KPI justert for energipriser (KPI-JAE), som viser den underliggende inflasjon, har steget mye. Og det smitter over på varekost som igjen forårsaker prisstigning. Og da kommer underliggende inflasjon haltende etter. Veksten i energiprisene startet første kvartal 2021 mens krigen i Ukraina startet 24. februar 2022. Derfor er det feil å skylde på krigen.
Inflasjon betyr at pengene faller i verdi og man får mindre for pengene mens deflasjon er det motsatte. Blant økonomer mener man at mild inflasjon er bra for økonomien mens deflasjon ikke er bra. Instrumentet som Norges Bank har til å dempe stor prisstigning er å sette opp styringsrenten, men det er viktig at den ikke settes opp for mye slik at man da risikerer deflasjon. Dette er en balansegang Norges Bank er bevisst der man styrer etter et inflasjonsmål på 2%.
Under Corona pandemien var det de som tok til orde for at det var en krise i økonomien. Da fikk vi en redusert vekst og det ble iverksatt mange subsidier. Regjeringen var veldig rundhåndet med penger. Etterspørselen falt og politikerne løste det med å pøse ut penger, som er det eneste virkemiddel politikerne har. Samtidig gjorde pandemien at man fikk en mangel på råvarer og det ble produsert mindre varer. Man kan si at krisen som pandemien skapte førte til en annen krise – man fikk et overheng av penger og en tilbudskrise. Det var mye penger tilgjengelig men mangel på varer – og det fører til prisvekst og inflasjon. Verdien på pengene faller.
Covid pandemien og krigen i Ukraina er helt forskjellige kriser. Pandemien førte til en produksjonskrise og det var mindre tilgang på varer. Krisepakker økte pengemengden mens produksjon stengte ned, og vi har fått et stort inflasjonspress. Resultatet var at KPI begynte å stige voldsomt. Krigen har også bidratt til at man ikke får fatt i varer, men der er mye penger tilgjengelig. Det gjør at prisene stiger – og når inflasjonen biter, biter den mest for vanlige folk. Priser på varer og mat stiger og rentene stiger.
Hva gjør vi så? Subsidier vil føre til at inflasjonen øker enda mer. Vi må gjennom en hestekur. Politikerne må prioritere og valgløfter må faktisk brytes. Man kan ikke bevilge seg ut av en krise, og det tok det dessverre lang tid før man forsto.
Men vi er godt posisjonert i Norge i forhold til mange land. Økte oljeinntekter gjør at man kan redusere bruken av oljefondet – men det kan være en utfordring ikke å bruke disse pengene. Vi ser nå at rentetoppen er nær ved å bli nådd – det blir ikke en stor krise.
Medlemmer som vil studere temaet ytterligere finner presentasjonen
her:
Rune Hansen har forfattet denne teksten.
10. april 2024
Bergens Næringsråd har en entusiastisk og engasjerende leder i Monica Mæland. På møtet onsdag 10. april ga hun oss et informativt og inspirerende innblikk i hva Bergens Næringsråd arbeider med, og hva som står på agendaen for foreningen framover.
3. april 2024
Rotaxionkomiteen fortsetter sitt gode samarbeid med Rothaugen Skole. Siste aktivitet var skidag på Kvamskogen med god deltagelse fra elever, lærere og komiteen. En vellykket aktivitetet til tross for litt dårlig vær.
3. april 2024
Kristin Gjelsvik brenner for å hjelpe folk i nød. Hennes erfaring fra frivillig arbeid for flyktninger på Lesvos er en verdifull bakgrunn for Rothaugen skole sitt samarbeid med Bergenhus Rotaryklubb i ROTAXION prosjektet.
20. mars 2024
Onsdag 200324 var klubben invitert til å besøke Stiftelsen Betanien. Adm.dir Per Martin Knutsen ønsket oss velkommen og presenterte virksomheten og prosjektet "Generasjonsbyen" som Betanien vil utvikle i samarbeid med Bergen Kommune.
19. mars 2024
Servicekomiteen fortsetter sitt gode arbeid med Branns gatelag. Annen hver torsdag lager medlemmer av komiteen lunsj etter trening. En hyggelig aktivitet som gir god anledning til å være en samtalepartner for medlemmer av gate-laget.
13. mars 2024
Norge eksporterer ikke bare olje. Norsk gass er også en etterspurt eksportartikkel. Onsdag fikk vi besøk av Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco. Han fortalte om Gassco sin rolle i det nasjonale og internasjonale gasstransportsystemet.
13. mars 2024
Rotaxion-komiteen holder god fart i samarbeidet med Rothaugen Skole. I høst ble det gjennomført tre arrangementer: To på "Fangene på fortet" og ett i Vindtunnellen på Voss. Nylig besøkte de Spillhuset i Bergen med elever og lærere fra Rothaugen.
6. mars 2024
Bergen blir sett på, av studenter som studerer her, å være en god by å studere i. Her er mange gode og varierte tilbud til studentene.
28. februar 2024
Alois Pichler er professor i filosofi ved UiB. Han er også leder for Wittgensteinarkivet ved UiB. Onsdag 28. februar holdt Pichler foredrag i Bergenhus om Wittgenstein og hans seks arbeidsopphold i Norge.
21. februar 2024
Festkomiteen inviterte til spisemøte på Sumo i Vestre Torvgate onsdag 21.2.
Et godt valg viste det seg. Det ble et hyggelig spisemøte med god mat og uvante spiseredskaper. Jutta Dierkes ønsket oss velkommen i eget lokale i underetasjen i restauranten.